I vinduet

Jeg har flere ganger lagt ut bilder av utsikten vår her på Halsebø. Utsikten er jo tross alt en av de viktigste årsakene til at vi flyttet hit. Fra stuevinduene kan vi se Rolløya, deler av Andørja og sørspissen av Senja. Vi ser også inn i Sørvikvågen og kan nyte kveldshimmelen som speiler seg i det blikkstille havet (nå skal det sies at blikkstille hav ikke nødvendigvis er dagligdags her oppe..)

 

Men det er ikke nødvendigvis bare de store fjellene og den vide fjorden som lokker blikkene våre utover. Fra de mange vinduene har vi utsikt ned mot fjæra, mot fuglene som dykker etter fisk, mot sjarken som drar ut på fiske på morgenen, ørna som flyr forbi med tunge vingeslag, et svanepar som flyr synkront ut Sørvikvågen (hører dessverre med til sjeldenheten...), mot alle som går tur på veien (Halsebøstua ligger ca.5 meter fra veien så her har vi full kontroll!)

 

Et lite blikk utover mot Gjerdneset og Sørvikvågen. På sommeren speiler kveldshimmelen seg i havet i Sørvikvågen, mens på vinteren flyter små og litt større isflak ut mot den store fjorden. Utsikten vår har en fin kontrast mellom det nære landskapet i vest og den åpne fjorden og fjellene i nord og øst.

 

Fra stuene har vi utsikt ned til fjæra. Naustet er en naturlig del av kyststripa her nord og passer fint inn i utsikten vår her på Halsebø.

 

 

Ha en fin uke!

 

*Hilde*

 

Det våres i bakkan

Mens søringene har fått sin første smak av sommer før den nordnorske kalenderen begynner så mye som å tenke på vår, fikk vi dag en liten ettersmak av vinter. Men som vi sier her oppe, det er bare smeltesnø som kommer :)

 

 

For det er ikke helt fritt for spor av vår her oppe. Krokusene vi satte løker til i fjor høst begynner nå å komme opp her og der. Plutselig dukket det opp blomster på steder jeg ikke kunne huske at jeg satte ned løk. Mulig det var litt mange løker i den pakken i fjor høst og at Signe Kristine og jeg ble litt ivrig med å få plantet dem. Men fint blir det iallfall. Og deilig er det å se tegn på vår sammen med snøsmeltingen og et yrende fugleliv nede ved havet.

 

Og ikke minst: Lukta av vår! Deilig! :)

En liten, provisorisk kontorplass

Hei!

 

Legger bare inn en liten hilsen fra min nye, men midlertidige (og veldig provisoriske) kontorplass på ene soverommet i huset. Her foregår det for tiden bilderedigering etter et par fotoshoot i det siste.

Det er koselig å sette seg ned her i dempet belysning og med en kopp kaffe sent på kvelden når jentene har lagt seg. Bare så synd klokka går så himla fort på kveldene....

Skrivebordet stod opprinnelig i inngangspartiet da vi overtok. Skrivebordslampa har jeg kjøpt på Clas Ohlson, mens jorastolen også er en liten skatt vi fant i huset. Sånn rent ergonomisk ikke akkurat det beste en fysioterapeut har å tilby seg selv, men det får gå som en midlertidig løsning.

Ei bu med historie

I forrige innlegg skrev jeg at det pågikk et snekkerprosjekt på gården. 

Og her har dere garasjen som nå holder på å bli forvandlet til ei bu.

Men det spesielle med denne er at den ikke har vært garasje helt siden den ble bygget.

I fjor fikk vi nemlig vite at det vi trodde bare var en garasje faktisk har vært stabburet til Sørvik Meieri. Meieriet ble etablert i 1895, men brant ned i 1928. Stabburet overlevde brannen og ble flyttet hit til Halsebø etterpå. Vel, rett skal være rett. Sørvik meieri lå strengt tatt på Halsebø, akkurat innenfor "gårdsgrensa" så stabburet ble flyttet innad på gården, sånn ca.500m.

Dette bildet er fra september 2014. Nye søyler ble støpt og garasjen ble flyttet litt for å stå på linje med Halsebøstua. Den trengte nytt fundament og står nok bedre på de nye søylene enn den gjorde fra før.

Røstveggen hadde opprinnelig dør og vindu og vi har valgt å sette inn likens vindu som på Halsebøstua. Bua skal få ny bordkledning samt takutstikk i stil med husene rundt. 

Bygget kommer til å gli fint inn mellom Halsebøstua og nabohusene dere ser bak til høyre og venstre.

Ved inngangspartiet er det laget platting i solveggen. Her kan sola nytes på morgenen og formiddagen.

***

Bua skal huse bod og et hjemmekontor. Kontorplassen, som skal være ved vinduet vendt nedover mot havet, kommer til å få en nydelig utsikt utover fjorden. Ingenting er vel bedre enn å hvile øynene på fjorden når hodet trenger en pause.

Ha en fin uke!

*Hilde*

God påske!

En liten påskehilsen her fra Halsebøstua er på sin plass nå som palmesøndag er kommet.

Her på gården har vi ikke lagt så store planer for påsken og satser på hjemmepåske med diverse dagsturer hit og dit. Det foregår for tiden et aldri så lite (vel, lite og lite..) snekkerprosjekt her på gården, men det får komme i et annet innlegg senere. Det er iallfall nok å finne på her, det er det ingen tvil om...

Desilitermålet brukte jeg som melkekopp da jeg var på besøk hos bestemoren min som liten. Denne påsken blir det brukt til å huse litt karse. I terrinen har jeg plantet noen påskeliljer som skjøt fart og kom opp i god tid før påske.

Å så karsefrø er en påsketradisjon, kanskje ikke så mye her hjemme, men spesielt i barnehagen. Hver påske har vi fått hjem diverse kreasjoner med bomull og karsefrø oppi. I år sådde vi her hjemme i halve eggeskall og pyntet med diverse pynt rundt. Men med så mange karsefrø i én pose så måtte vi på jakt etter andre beholdere som kunne romme resten av frøene. Dermed fikk "melkekoppen" komme ned fra tallerkenhylla og pynte seg litt til påske.

Nå lukter det påske her hjemme :)

I vasen har vi satt en bjørkekvist som nå har fått grønne, friske blader. Den hadde selskap av en seljekvist helt til gåsungene ble gule av pollen og ble kastet på dør da den hvite duken fikk pyntelige gule flekker her og der.

***

Ønsker dere alle sammen en riktig fin påske!

*Hilde*

Tiden etter detektivarbeidet

Det har gått en stund nå siden siste innlegg i serien vår med detektivarbeid. I søket vårt etter etterkommerne til Laurits og Anne fant vi en god del informasjon om barna deres og i etterkant av innleggene her inne på bloggen har vi klart å komme i kontakt med etterkommere etter flere av søsknene. Vi har blant annet kommet i kontakt med etterkommere etter Helga og Mette som bor i California og Minnesota og her hjemme i Norge har vi funnet etterkommere etter Amalie.

Vi har fått utelukkende positive tilbakemeldinger på arbeidet vi har gjort og det er vi utrolig glade for. Vi føler det er på sin plass å videreformidle all informasjonen til dem den høres hjemme hos, nemlig etterkommerne etter Laurits og Anne. Og forhåpentligvis kan de ha glede av å få kontakt med hverandre.

For et par uker siden fikk jeg en kort, men for oss veldig spesielt mail. Der var det nemlig lagt ved et staselig bilde av Laurits. Laurits er mannen som har bygd huset vårt og har dermed vært en veldig sentral figur i historien til huset. Det var rart å plutselig ha et ansikt å knytte til navnet. Vi har også fått tilsendt bilder av noen av søsknene og for oss ble historien så mye mer virkelig da.

Som jeg skrev til en av etterkommerne: "Jeg føler nesten at jeg har krysset Atlanteren sammen med søsknene".

 

Det har vært en kjempespennende reise i etterkant av "detektiv-serien" vår og noe sier meg at reisen er langt fra slutt ennå... :)

 

Ha en fin uke!

*Hilde*

I snekkerverkstedet

Her om dagen hadde jeg plutselig mulighet til å ta meg en liten tur på "fotosafari" på gården. Dette hører med til sjeldenhetene når man har små barn som krever sitt tilsyn hver dag. Og når de sover er også dagslyset borte. Dermed ingen store muligheter for å slå seg løs med kameraet med andre ord.

Men denne lørdagen hadde jeg plutselig en barnefri stund og dermed tok jeg med kameraet og 

vandret litt rundt i fjøsen og endte til slutt opp i snekkerverkstedet.

I snekkerverkstedet får man en følelse av at tiden har stått stille. 

Disse vottene har nok tilhørt den forrige eieren med fornavn på K.

Vottene henger på en streng innerst i verkstedet.

Spiker fra Trondhjems Jernindustri står på benken. I verkstedet har det blitt laget litt av hvert, både småmøbler og sparker og sikkert litt av hvert av andre ting.

Fra vinduet i snekkerverkstedet ser vi ned til Halsebøstua og inngangspartiet.

Utsikten utover Vågsfjorden er upåklagelig :)

Dekket bord

Mange sier vi må være sprø som legger så mye arbeid ned i å pusse opp bygningene på gården.
Så klart krever det både tid og energi å pusse opp flere bygninger, men prosessen har vekket noe i oss. En ydmykhet for de som drev her før oss, de som la det første grunnlaget for en gård her på Halsebø, de som ordnet jord og marker og vedlikeholdt dem i gode og dårlige sesonger, som slet seg gjennom usikre avlinger, harde vintre, korte sommere, lange arbeidsdager. Kona som drev gården hjemme mens mannen og kanskje flere sønner var ute på havet i månedsvis. Uvissheten om de kom hjem igjen.
Sykdom og dårlig helse, manglende medisiner og dårlig tilgang på medisinsk hjelp. Død pga sykdommer vi i dag kan regne som bagateller eller som vi kan vaksinere oss mot.
Et liv preget av både motgang og gode tider, kanskje mest det første.

"melkekrakk"

Det harde livet til fiskerbonden, kona, som måtte ta vare på gården og kanskje flere barn mens mannen hennes og de eldste sønnene var på havet i harde vintermåneder. Uten å vite for sikkert om de klarte seg.

 Et liv der ødelagte ting måtte fikses, der det ikke var mulig å bare dra på butikken og kjøpe nytt.

Vi kommer bare til dekket bord.
Kanskje mangler det litt på bordet, men nå gjenstår det bare for oss å nyte maten.

Detektivarbeid del 6 (siste)

Siste kapittel skulle vise seg å ta lengre tid å finne ut av enn de forrige.
Det hadde til nå vært relativt lett å finne de andre ettersom det fantes spor etter alle fem på www.ancestry.com. Men det skulle vise seg å bli noe vanskeligere å finne spor etter Mette og letingen kom til å ta lengre tid enn vi hadde regnet med. Noen tilfeldigheter førte likevel til at det dukket opp noen spor til slutt
.
Det gjensto altså tre søsken i søket vårt etter barna til Lauritz og Anne.
For hvor ble det av Mette, Amalie og Nils? De foreløpige sporene førte oss ikke så langt unna Halsebø.



Nils Marelius:
Vi finner Nils Lauritzen Halsebø i "Folketellingen 1900 - skipslister fra inn og utland". Han står da oppført som donkymand og ugift. Donkymand er ifølge wikipedia en betegnelse som ble brukt på en erfaren mann i maskinrommet på dampskip. Betegnelsen ble gjerne brukt på en erfaren seiler som manglet formell utdannelse eller sertifikater.
Han gifter seg 20.04.1904 med telefonistinde Jenny Stoltenberg Vik (f.1883) fra Årnes like nord for Harstad sentrum. De får til sammen 6 barn hvorav to dør enten ved fødsel eller som spedbarn.
Ved folketellingen i 1910 står de registrert med navnet Halsebøe og bor da midt i sentrum av Harstad. Nils står oppført som maskinmester.
Deres sjette og siste barn blir født 2.juli 1911. Samme dag dør Nils av tuberkulose og Jenny står igjen som enke med fire små barn, ett av dem nyfødt....


Amalie Sofie:
Vi finner Amalie to ganger i kirkebøkene under Fødte og døpte hvor hun står oppført som mor til to barn. Begge er registrert som uekte barn og er oppført med forskjellige fedre.
I 1899 får hun en jente, Levie Antonette med korporal Aksel Ragnvald Grande. Levie vokser opp som pleiedatter hos en familie i Nordvika, ca.5 km unna. I 1903 får hun enda en jente, Olga Isabella med gift mand Henry Waldemar (Nordvik). Hvor hun vokser opp vet vi ikke.

Amalie giftet seg i 20.06.1907 med støper Haakan Johansen Ekman f.1856 i Sverige. Haakan jobber som metallstøper i Harstad i denne perioden.

I kirkebøkene for Trondenes finner vi at Amalie og Haakon får et barn sammen. Haakon Jerløv blir født 08.11.1909, men dør 11.03.1910 av bronkitt. Bare et par uker etter at lille Haakon blir født står Haakan Ekman oppgitt som far til et uekte barn som han har fått med en ugift jente fra Harstad.
I denne perioden bor Haakan og Amalie på Seljestad i Harstad og Haakan står oppført som metalstøper på mek.verksted.
Under folketellingen for 1910 finner vi Amalie under navnet Amalie Echmann registrert på en adresse i Fjordgata i Harstad sammen med Jørgen Aanesen fra Tysfjord. Amalie står oppført som gift og at Manden jøtler. Vi har googlet ordet jøtle, men ikke klart å finne ut hva det betyr. Hvis noen kan gi oss et godt svar på det så er vi veldig takknemlige!

Ifølge et slektsforum på nettet får Haakan og Amalie i 1911 en datter sammen med navn Nanny. Vi finner henne i kirkebøker fra Sør-Varanger og oppdager da at Amalie og Haakan har bodd i Kirkenes denne perioden. Kan Haakan ha jobbet ved A/S Sørvaranger gruver i en periode?
Amalie dør to år senere, 20.08.13 av lungeblødning efter tæring. Hun står da oppført som ugift husbestyrerinde Amalie Lauritsen. Hvorfor hun nå er ugift er usikkert. Kanskje er det en skrivefeil eller så har Amalie og Haakan blitt skilt. Etter Amalies død gifter Haakan seg på nytt med Julie Iversen fra Ånstad som jobber som tjenestepike hos Amalie og Haakan. De flytter til Bjørnevatn i Sør-Varanger og Nanny blir med dem.

Fjorgata i Harstad ca.1910 (lokalhistoriewiki.no)
Amalie bodde på en adresse i Fjordgata i 1910.

Mette Marie:
Vi hadde funnet alle de andre syv søsknene, men slet med å finne spor etter Mette. Vi fant likevel ut av hun gifter seg i 1896 med Konrad Alfred Schrøder Andreassen fra Gausvik. De bosetter seg på gården Berglund i Gausvik, en mil sør for Halsebø. Mette står ved folketellingen 1900 registrert med etternavn Nilsen og har dermed tatt morens pikenavn etter at det ble vanlig å endre etternavn til slektsnavn rundt århundreskiftet. På gården bor også søsteren Ina som står oppført som tjenestepike.
Det neste sporet etter Mette og Konrad er fødselen til deres første barn, Evald August 28.04.1902. Deretter finner vi ikke flere spor etter dem i digitalarkivet. I folketellingen fra 1910 står gården Berglund oppført på nye eiere. Hvor var det blitt av Konrad og Mette mellom 1902 og 1910?
Da slo tanken oss at kanskje også Mette hadde emigrert til USA. Vi søkte på ulike etternavn: Andersen, Andersson, Halsebo, Nilsen, Berglund. Men det var ved en tilfeldighet at Gausvik skulle lede oss inn på rett spor igjen. For i folketellingen for 1930 i USA finner vi Conrad og Metha Gausvik, begge født 1872 i Norge. Alt stemte, til og med navnet på sønnen Evald August.
Mette emigrerte i 1903 sammen med barna Leikny og Evald. Konrad var allerede dratt over til USA og tok imot Mette og barna da de kom etter. Det ser ut til at de bodde i Minot, North Dakota mesteparten av sitt liv i USA.



Vi hadde funnet alle åtte, etter utallige kvelder med søking på nettet samt litt utveksling av mailer med etterkommere på vestkysten av USA. Seks av åtte søsken hadde emigrert til USA i perioden 1900-1904 og flere av dem måtte ha beholdt kontakten etter at de kom til USA.

***

Det har vært utrolig spennende å grave seg dypt ned i over 100 år gamle passasjerlister, folketellinger fra USA og Norge, ane at man er på riktig spor for så å få svar at man har funnet rett person. Noen brikker faller sakte, men sikkert på plass, mens andre plutselig bare er der.

Disse personene som vi verken har møtt eller har noe kjennskap til har nesten blitt levende for oss. Vi har nærmest fulgt dem på reisen fra et trygt familieliv på Halsebø til en verden snudd på hodet da foreldrene døde og for flere av dem en reise til en ny verden på andre siden av Atlanterhavet. Livet for de åtte søsknene var nok som livet for folk flest på den tiden, preget av tap av barn og nær familie, hardt arbeid og en usikker fremtid.
Det var godt å se at de fleste i søskenflokken holdt kontakten, til tross for stor aldersforskjell og en splittet familie.

***

Er du på utkikk etter slektninger eller andre personer som har emigrert til USA så er www.ancestry.com en uvurderlig kilde. Der finner man så utrolig mye og er man effektiv klarer man å finne mye i løpet av en 14 dagers prøverunde uten å betale.
På www.digitalarkivet.no finner man også utrolig mye, men her som på ancestry.com gjelder det å søke med åpent sinn. Personene man søker etter kan ha vært registrert med ulike etternavn, navnesammensetninger eller skrivemåte. Det kan derfor være lurt å f.eks søke med fornavn og fødested, evt fødselsår.

Men vær obs.... kveldstimene går fort unna...