Vi sto han av..

Det har passert to stormer og x antall kulinger siste ukene. En onsdag tok vinden så hardt her at vi lurte på om taket skulle blåse av. Men vi sto han av :) Vi har fått erfare i vinter at Halsebø er ganske så trekkfullt...

Morgenen etter første stormen fant vi presenninga, som lå på taket på Halsebøstua, godt plassert oppi trærne nedenfor huset. I hagen falt det også ned noen trær som ble fjernet dagen etter sammen med flere råtne trær. Dermed ble Halsebøstua enda bedre synlig fra veien. Det falt i smak hos noen av naboene som synes huset er veldig fint. Det er godt å få litt positiv feedback for alt arbeidet vi skal begi oss ut på. Samtidig får vi like mye (og kanskje mer) negative bemerkninger for at vi i det hele tatt gidder å gå i gang med et slikt prosjekt. For meg er det helt latterlig å tenke sånn. Alternativet er å la huset stå og forfalle og det er ikke et alternativ en gang. For oss er ikke huset et kråkeslott. Når vi ser på huset så ser vi det for oss slik det vil bli når det blir ferdig. Vi ser med andre ord mulighetene, ikke begrensningene :)

Akkurat nå føles det som det er langt fram til oppstart av renoveringen. Jeg synes vintern er unødvendig lang i år. Enten er den faktisk lang eller så er det bare fordi vi verker etter å komme i gang... Jaja, "han e lang vintern, men ikkje evig"...

Vi venter forresten fortsatt i spenning på svar fra Kulturminnefondet som vi skulle fått denne uka. Svaret er ganske avgjørende for om vi skal hive oss til og bestille vindu slik at vi har dem til påsketider. Så krysser fingrene for at det ligger et brev i postkassen en gang i neste uke.