Dufter fra vinduskarmen

 Jeg har lovt meg selv å ikke servere bare utsiktsbilder fra Halsebøstua så her kommer et lite friskt pust...vi oppholder fortsatt i vinduskarmen, men dog.. 

Her om dagen var vi og kjøpte litt potteplanter og jord for å ha ute. Jeg kunne ikke dy meg og måtte bare ha med meg hjem noen urteplanter. Fortsatt litt usikker på om disse vil trives best inne eller ute, men foreløpig får de stå inne i vinduskarmen på kjøkkenet. Iallfall så lenge et snev av pinserie herjer ute.

Vi har også kjøpt diverse frø og har store planer om å så. Det spås jo nydelig sommer i Nord-Norge så her må man bare benytte seg av sommervarmen når den kommer!

Urtene har jeg plassert i en dobbel blomsterpotte som jeg opprinnelig kjøpte til et par lavendelplanter jeg hadde på badet i fjor sommer.

Utenfor vinduet er uteplassen vår i solveggen. Der er det godt å sitte når nordavinden står inn mot land på Halsebø enkelte dager.

Hadde jeg bare kunnet servert dere lukta sammen med bildet... Det lukter nydelig av timian og mynte i vinduskarmen. I det andre vinduet har jeg plassert en rosmarin-plante som jeg håper å få brukt til diverse bakverk (nevnte jeg at rosmarin er nydelig i focaccia?)

Siste rest av 17.mai-buketten har jeg plassert i det lille desilitermålet etter bestemoren min.

Slik kan vi nyte siste rest av 17.maifargene litt lenger mens mai sakte beveger seg mot juni.

Ha en fin pinsehelg!

*Hilde*

Med litt skrekkblandet fryd...og stolthet!

Det var med en lett skrekkblandet fryd jeg hentet siste utgave av Lev Landlig i postkassen i dag. For inni bladet, fra side 12-19 er det nemlig en reportasje om Halsebøstua! 

Vi hadde nemlig besøk av Monica fra Lev Landlig i juli i fjor. Hun tilbrakte flere timer her og tok mange bilder. Vi var utrolig heldig med været, spesielt med tanke på at det var havskodde dagen før og overskyet og grått dagen etter. Vi kunne ikke vært heldigere med været og lyset den dagen hun kom! 

Dagene før hun kom er et kapittel for seg selv. Med mye hjelp fra familie og kjente sto vi på til langt på kveld (faktisk til langt på natt siste natta...) for å bli ferdig til Monica skulle komme. Det er så godt å se at det var verdt alt strevet. Vi er så utrolig takknemlige for all hjelpen vi har fått!

Jeg må innrømme, det var litt uvant å se bilder av seg selv i et blad, men Signe Kristine synes bare det er stor stas! Hun viste Monica rundt i huset og var en aldri så liten linselus den dagen.

Bladet kommer for salg i kiosker og dagligvarebutikker fra 26.mai så hvis dere vil lese reportasjen fra Halsebøstua så er det bare løp og kjøp!

Det er også en liten reportasje fra lysthuset til Hulda som bor i Ingeborgstua i Oldra, bare noen kilometer herfra så distriktet her er godt representert :)

*Hilde*

Lange, lyse kvelder på Halsebø

Om 3 dager er det offisielt midnattsol i Harstad. Dette gjelder forsåvidt for Halsebø også, men vi får nok ikke se sola lyse rundt midnatt før uti juni en gang. Men selv om vi ikke ser selve sola så får vi nyte en nydelig kveldshimmel de dagene vi (det vil si jeg..) ikke kommer oss (meg...) i seng til normal tid. For det er ikke så lett å komme seg til sengs når det lyser rosa, gult og oransje på himmelen og lyset speiler seg i blikkstille hav i Sørvikvågen. Hadde det bare vært varmere så kunne vi ha sittet ute på trappa og koset oss i kveldssola. Vi får satse på varme sommerkvelder denne sommeren.

Jeg prøver for det aller meste å bare bruke bilder fra speilrefleksen her på bloggen, men så er det jo mobilkameraet som bestandig er tilgjengelig og desidert mest brukt i det daglige. Dette bildet er tatt fra trappa kl.0.30 natt til 17.mai (jepp, fortsatt oppe og ikke helt ferdig med 17.mai-forberedelsene..)

Våren er for alvor kommet til Halsebø. Sauene er sluppet ut på innmarka et stykke bortenfor gården vår og disse små frøknene (to av dem mine) måtte ta en pause på sykkelturen for å snakke litt med både mødre og barn innenfor gjerdet. Hvorvidt de forsto hverandre kan vel diskuteres, men det kunne virke som om det foregikk en dyp samtale over gjerdet.

En ting er iallfall sikkert: Når sauene er sluppet ut så er våren her! :)

Ha en fortsatt fin uke!

*Hilde*

Kem va dem, dem som søv her under gresset?

Forrige helg tok jeg bilder av en konfirmant og i den anledning var jeg ute på en aldri så liten befaring dagen før for å finne en passelig setting for bildetakingen. Jeg endte opp med å vandre litt rundt på kirkegården ved siden av Sandtorg kirke i Sørvik (ikke settingen som ble valgt til fotograferingen må sies...). 

Diktet Kjerkegård ved havet av den nordnorske dikteren Helge Stangnes dukket opp i tankene mine der jeg gikk og leste på gravsteiner og kors.

Det summerte fint opp tankene mine akkurat da.

Kjerkegård ved havet

Sola flyt som gull i disen
der vi styre inn mot land
og finn ly førr nattebrisen
ved ei lun og sørvendt strand.
Her gror skjørbuksurt i sanda
lenger opp enn floa når,
og fra støa finn eg stien
mot en gammel kjerkegård.

På ei stille midnattsvandring
i ei nordnorsk natt i juni
ser eg kors med navn og årstall

mellom reir med egg og dun i.
Her går livet mot førrnying
mellom gamle, glømte grave
i en kort og hektisk sommar
på en kjerkegård ved havet.

Hit kom dem som stormen sparte,
her ligg dem som gjekk og venta,
dem som fall førr tæringssotten,
dem som spanskesjuka henta.
På de gamle, morkne merkan
kan eg endå namnan lese,
og eg spør meg sjøl: Kem va dem,
de som søv her under greset?

Kem va du, Elfrida Angel,
som så kort ei liv fekk låne?
Fekk du dansa før du døe,
17 år og knapt en måne?
Eller du, Andreas Hansa,
e du av et folk eg kjenne?
- Og med handa mot et gravkors
høre eg en båt som lende:

Mannemål i sommarkvelden,
lyd av tunge åttringsåre,
folk som dreg en kjøl mot sanden,
løfte opp ei svartbredd båre.
Og i sus av nattebrisen
kan eg ane enkegråten
der et likfølge passere
etter stien ifrå båten.

E det ekko av en salme?
bibelord til trøst i nøa,
vigsla mold mot kistelokket,
steg som fjerne seg mot støa?
Synet kverv og tankan klarne
der eg våkne opp av transen,
mens en flokk med svarte skarva
segle inn i nattsolglansen.

På den gamle kjerkegården,
vendt mot ver og vinterstorma,
ligg historia begraven
om et folk som havet forma.
Her søng vinden sine salme
i en hardfør, arktisk flora
som slår rot og pine næring
av den magre skjellsandjorda.

Men der lys tiriltunge
bak herakleum og karve,
som ei helsing tel de unge
som en vedhard kyst fekk arve.
Og i nord, mot nattsolbrainnen,
mumle havet sine minna,
som en mollstemt orgelfuge
under bratte gråsteinstinda.

Helge Stangnes

Fin kveld

Legger ved et bilde i dag som egentlig burde vært med i forrige innlegg.

I kveld stakk kveldssola fram i 21-tida og lyste opp den gamle brygga som speilte seg i det stille vannet. Brygga står så majestetisk helt ytterst på odden og skaper dybde i forhold til de store fjellene som ruver i bakgrunnen.

 

 

Om noen uker har vi midnattsol her på Halsebø. Eller, det vil si, akkurat her på gården må vi vente til uti juni før vi kan nyte solstrålene rundt midnatt. Men kveldene og nettene er lyse og fine her nord nå. Trærne har ikke fått grønnfarge ennå og snøen ligger fortsatt langt ned i fjellene, men sånn skal mai være her nord. Litt hagl eller sludd på 17.mai burde heller ikke overraske. Vi vet jo hvor vi bor.

Men disse kontrastene mellom årstidene (gjerne 2-3 årstider på en dag faktisk...) gjør landskapet så levende og innholdsrikt.

 

Jeg ville ikke byttet det for noe.

 

*Hilde*

I vinduet

Jeg har flere ganger lagt ut bilder av utsikten vår her på Halsebø. Utsikten er jo tross alt en av de viktigste årsakene til at vi flyttet hit. Fra stuevinduene kan vi se Rolløya, deler av Andørja og sørspissen av Senja. Vi ser også inn i Sørvikvågen og kan nyte kveldshimmelen som speiler seg i det blikkstille havet (nå skal det sies at blikkstille hav ikke nødvendigvis er dagligdags her oppe..)

 

Men det er ikke nødvendigvis bare de store fjellene og den vide fjorden som lokker blikkene våre utover. Fra de mange vinduene har vi utsikt ned mot fjæra, mot fuglene som dykker etter fisk, mot sjarken som drar ut på fiske på morgenen, ørna som flyr forbi med tunge vingeslag, et svanepar som flyr synkront ut Sørvikvågen (hører dessverre med til sjeldenheten...), mot alle som går tur på veien (Halsebøstua ligger ca.5 meter fra veien så her har vi full kontroll!)

 

Et lite blikk utover mot Gjerdneset og Sørvikvågen. På sommeren speiler kveldshimmelen seg i havet i Sørvikvågen, mens på vinteren flyter små og litt større isflak ut mot den store fjorden. Utsikten vår har en fin kontrast mellom det nære landskapet i vest og den åpne fjorden og fjellene i nord og øst.

 

Fra stuene har vi utsikt ned til fjæra. Naustet er en naturlig del av kyststripa her nord og passer fint inn i utsikten vår her på Halsebø.

 

 

Ha en fin uke!

 

*Hilde*