torsdag 25. juni 2015

Noen historier treffer deg sterkere enn andre

Noen historier treffer meg sterkere enn andre. Som den om den lille jenta på 3 år som døde etter å ha fått kokende varmt vann over seg. Hun ble passet av søstrene sine. Det må ha vært en enorm traume for dem også. Hva hadde de å hjelpe seg med? Sykehus og medisiner var langt unna. De var bare barn selv og måtte nå redde sin egen søster.


Den lille jenta med navn Signe Kristine, født dagen etter grunnlovsdagen i 1914, fikk leve spinkle 3 år sammen med familien på Sandstrand før hun døde 15.oktober 1917. Hun var yngste jenta i en ungeflokk på fire og datter til mine oldeforeldre. Lille Signe Kristine døde året før bestefaren min ble født. Han var kanskje en trøst i sorgen, hvem vet. Det måtte ha vært noen uutholdelige dager for oldeforeldrene mine og de andre barna deres i oktober 1917.


Historien traff meg så sterkt da jeg hørte den første gangen.
Og navnet. Det nydelige navnet måtte jeg bruke hvis jeg fikk en jente.

Min egen Signe Kristine var med i dag og hjalp til med å plante litt på grava til lille Signe Kristine. 
Det var rart for henne å se sitt eget navn og hun var nysgjerrig på historien. Vi snakket om klokka i finstua og at den hadde tilhørt lille Signe Kristines pappa, Albert.

Det var naturlig å bli litt tankefull der vi sto foran den lille gravsteinen. 
Hvem var hun? Hvordan så hun ut? Hva likte hun å leke? Hva var yndlingsfargen hennes. Vi satset på at det var lilla siden vi hadde kjøpt lavendel. Lilla er nemlig min egen Signe Kristines favorittfarge :)



onsdag 24. juni 2015

Anspent stemning på tunet

Forleden dag hadde vi denne illsinte måsemammaen eller pappaen flygende over tunet. Eller det vil si tidvis stupende og med god fart i retning oss der vi kom gående (løpende...) med paraply i hånden.


Og her ser dere hvorfor. Den måtte nemlig beskytte disse tre søte små dunballene.


Hele dagen hadde de tilholdssted på gårdsplassen mens vi faste beboerne bare måtte innfinne oss med å holde oss innendørs. Selv det å kike ut kjøkkenvinduet viste seg å være risikosport.
(vi har blitt oppdaget og måsen setter kurs mot huset vårt....)


Og kikket vi ut vinduet fikk vi dette lumske blikket mot oss. Ikke annet å gjøre enn å holde seg innendørs for det blikket var bare forsmaken på hva som ventet oss hvis vi forlot huset. Opptil flere ganger slapp denne illsinte krigeren bløte bomber over tunet, av og til også farlig nært kjøkkenvinduet..


Vel, vi fant oss ikke i å være gisler i eget hus så her måtte en av oss manne seg opp og løse gisselsituasjonen. Ustyrt med bøtte, paraply og regnjakke gikk Rune rett inn i krigssonen for å flytte måsungene bort fra tunet og nærmere havet.


De søte små ble flyttet, med måsemor (eller far) stupende som en torpedo. På ett tidspunkt var vi usikre på om måsen fikk med seg at barna var flyttet, men det hele endte heldigvis godt og måsungene er observert i god behold nede i fjæra St.Hansaften :)




tirsdag 23. juni 2015

Midtsommer

Da har vi allerede kommet til midtsommer og har feiret St.Hansaften i fjæra på Halsebø i dag.
Sola snur og vi går mot mørkere tider. Vel, jeg skal ikke være pessimist for her oppe i nord er jo sommeren såvidt i gang nå. Vi satser på lange og varme sommerdager de neste ukene (helst innenfor ferieukene våre selvfølgelig!) og helst litt midnattsol før den forsvinner. Lyst og fint er det iallfall natt og dag og det nytes til fulle!



Dette bildet har jeg tatt i hagen vår i dag. Det er en allium fra en løk vi plantet i fjor høst. Den har nå vokst seg til å bli ca.50 cm høy og har en nydelig lilla krone på toppen.
Resten av hagen bærer foreløpig lite preg av farge. Vi har sådd blomkarse og ringblomster i vår og disse har nå omsider fått komme ut i bed og potter.
Så får vi håpe sommeren slår til slik at de ikke forblir grønnplanter...

Ha en fortsatt fin uke!
*Hilde*

tirsdag 9. juni 2015

Her er han, mannen bak Halsebøstua

 Her har dere Laurits Mikal Andersen. Mannen som bygde huset vårt.
Ut fra bildet å dømme må han ha vært en staut kar (syns nå jeg).

(Fotokopi av bildet har vi fått av en etterkommerne etter Laurits)

Laurits ble født i Fauskevåg 11.desember 1841 og giftet seg med Anne Ovidie Nilsdatter f.1848 fra Halsebø. Som jeg har skrevet i tidligere innlegg fikk Laurits og Anne til sammen 10 barn hvorav 8 av dem vokste opp. Anne døde av lungebetennelse desember 1891 og Laurits døde bare tre uker senere av "mavebetendelse". Barna ble satt bort til 3-4 ulike hjem og gården ble solgt på auksjon.




Utsnitt fra boken Trondenes prosti 1870-1890 ; Byggingen av Sandtorg kirke 1891-1933

Laurits må ha vært en engasjert mann. Han var bl.a en av pådriverne for å få bygd en egen kirke i Sørvik og satt i komitéen for planlegging av kirken. Kirken ble ikke bygd før tidlig på 1930-tallet, altså 40 år etter at Laurits døde. Som det står nederst på bildet over: 

Dessverre fikk ikke komitéen nyte godt av hans arbeide særlig lenge. 
Både han og kona døde nesten samtidig på slutten av året.

Han var også politisk engasjert og satt i kommunestyret for Trondenes.
Vi vet ikke hvor lenge han var representant, men i Tromsø Amtstidende 09.07.1892 står han iallfall oppført som "udtrædende Representant", et halvt år etter at han døde.

Her skulle jeg gjerne ha skrevet litt om Anne også, men henne har vi ikke funnet noe informasjon om. Dette gjenspeiler kanskje litt tiden de levde i der mennene hadde en sterk posisjon i samfunnet mens kvinnene var mer anonyme.

***

Ha en fin uke videre!
*Hilde*


mandag 8. juni 2015

På denne dag for 123 år siden..

I dag, 8.juni, er det nøyaktig 123 år siden det var auksjon i dødsboet etter Laurits og Anne her på gården på Halsebø. Denne dagen ble alt innbo og løsøre solgt til personene som hadde møtt opp. Auksjonen var annonsert lokalt, bl.a på handelsstedet på Gressholman, i Harstadsjøen (den gang sentrum av Harstad by) og på kirkebakkene på Trondenes, Skånland og Bjarkøy.

I protokollen etter auksjonen står det i innledningen:

År 1892 den 8de Juni afholdes efter Forlangende fra Senjens Skifteret 
Auction paa Halsebö i Boet efter 
Gaardmand Laurits Andersen (.....) over Boets Lösöre.

I protokollen finner vi en liste over alt som ble solgt, hva det ble solgt for og hvem som kjøpte det.
Listen gir oss en fin pekepinn på hvordan det sto til økonomisk for Laurits og familien hans. De hadde bl.a én hest, 3 kyr, 10 sauer, tre høner og en hane, en rokk, kaffekvern, flere kister, 10 torskegarn, ljå, høvler, et klaffebord, fire stoler, en klokke og mye mer. Med andre ord helt ok for en familie som levde av gårdsdrift og fiske og der far i tillegg var tømmermann. 
Utfra lista virker det som familien hadde det de trengte og kanskje kan man konkludere med at de rent økonomisk lå bra an. De bodde også i et hus som på den tiden heller ikke var av de minste.

Åtte dager etter auksjonen på Halsebø ble selve gården solgt på auksjon på Trondenes lensmannkontor 16.06.1892. Kjøper var Torberg Hansen fra Rogla. Han eide gården frem til han solgte den i 1917.

Auksjonen ble annonsert i Tromsø Amtstidende 19.mai 1892.
Utsnitt av bilde hentet fra www.nb.no




Her er en liste over barna, alderen deres og hvor mye de arvet fra boet etter foreldrene.
Siden sju av de åtte barna var mindreårige da foreldrene døde, ble det foretatt et offentlig skifte over boet etter Laurits og Anne. Etter at boet var gjort opp og alle kreditorene hadde fått sin part var det bare de åtte arvingene som sto igjen. De fikk den resterende summen, 1662 kr på deling, 207,76 kr hver. I dag ville det utgjort ca.13.500 kr til hver av dem. For de fem som emigrerte til USA så var kanskje dette et godt bidrag til billetten over Atlanteren.

I løpet av 8 dager ble altså gård og innbo solgt og de hverdagslige gjenstandene fra livet på gården ble spredt for alle vinder. Disse dagene i juni 1892 måtte ha vært tunge for barna til Laurits og Anne som fortsatt sørget over tapet av foreldrene som døde ca. et halvt år tidligere.

***
Stikk gjerne innom i morgen så får dere "møte" Laurits.

onsdag 3. juni 2015

Røde sko


Jeg jobber med et lite fotoprosjekt for tiden....



Skal ikke si så mye om det, men kan nevne at det innebærer litt fotografering i gamle og slitte omgivelser, helt i min ånd kan man vel si :)

Ha en fortsatt fin uke!
*Hilde*
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Ta gjerne en titt på dette