På slike morgener....

På morgener som dette....

....føles det SÅ tungt å måtte sette seg i bilen og kjøre på jobb...

Men det er nettopp på sånne dager at jeg forstår hvorfor vi endte akkurat opp her :)

*Hilde*

Snart klart for hyggelig gjensyn

 

 

Soldagen har passert på disse breddegrader, men her på Halsebø har vi ikke sett noe til sola ennå. Den skinner ikke her på gården før rundt 9.februar. Heldigvis har vi så fin utsikt at vi kan nyte solstrålene på fjellene ute i fjorden. Og det er minst like fint! :)

 

*Hilde*

Spor av folk...

 

Det er jaggu på tide med en nyttårshilsen fra Halsebøstua. Etter en laaaang juleferie fra bloggen fant jeg ut at det kanskje var på tide å gi litt lyd fra seg. Det gjør jeg med en video fra YouTube som faktisk er min egen :)

 

30.oktober i fjor var jeg så heldig å få være en av ti deltakere på Harstad Janitsjars Drømmekonsert. Der fikk jeg vise frem bilder med temaet "Spor av folk". Fotoprosjektet mitt foregikk over sommeren og utover høsten og resultatet ble denne videoen som ble vist på storskjerm i Harstad Kulturhus akkompagnert av Vitae Lux fremført av Harstad Janitsjar. En av de andre deltakerne bidro også på vokal og var med å skape en helt magisk stemning.

 

Og her er resultatet :)

(NB! Blir bildene kornete? Velg HD-kvalitet)

 

Musikk: Vitae Lux med Ole Edvard Antonsen

Travle tider med kamera

Den siste tiden har vært veldig travel og bloggen har blitt fullstendig oversett i lang tid nå.

Jeg har vært så heldig å få delta på Harstad Janitsjars Drømmekonsert i Harstad Kulturhus der jeg har fått vise bilder til låten Vitae Lux. Det var en stor opplevelse å få være med og en utrolig lærerik prosess å forberede bilder til konserten.

Temaet var selvvalgt og var i korte trekk spor av folk.

Vanligvis foretrekker jeg jo å ta bilder av mennesker, men etter å ha flyttet til gården vår på Halsebø for fem år siden, har jeg virkelig fått åpnet øynene for de menneskene som ikke lenger er blant oss og hva de har etterlatt til oss. Inspirert av dette bega jeg meg ut på dette prosjektet i sommer og brukte bl.a fjøsen vår som setting for noen av bildene.

Disse bildene tenkte jeg å dele med dere i dette innlegget.

Jeg skulle så gjerne gitt dere musikken også, men dere må nok dessverre ta til takke med bare bilder akkurat nå.

Ha en fin uke!

*Hilde*

Fargespill og milde kvelder

 Det er ikke meningen å gjøre bloggen om til en fotoblogg, men jeg kan ikke la være å legge ut noen nordlysbilder igjen. Vi har nemlig hatt flere kvelder med fin temperatur og nordlys og da går det ikke an å sitte inne. Jeg får heller ta igjen tapt søvn en annen gang for dette fargespillet på himmelen var jeg bare nødt til å få med meg.

Over husene på Halsebø ble det plutselig en flott blanding av grønt og litt blålilla (indigo kan vel kanskje være mest riktig?)

 

 Akkurat i det jeg tenkte det var på tide å gå inn, var det nesten rene åpenbaringen på himmelen. Plutselig blafret nordlyset over fjøsen og jeg fikk det hektisk med å få satt kameraet stødig på plass og få stilt det riktig inn.

Nordlys over Halsebøstua.

På ett tidspunkt dekket nordlyset så store deler av himmelen at det var vanskelig å prioritere. Og med lang lukketid ble det nesten smertefullt å se på nordlyset blafre i vest mens kameraet mitt jobbet i 5-8 sekunder med å fange fargene i øst.

 

Jeg satser på flere slike kvelder i høst/vinter. Det blir neppe like behagelig temperatur, men opplevelsen er helt fantastisk uansett. Men neste gang blir det nok å flytte seg til en annen plass med mindre gatelys...

 

Ps... hvis noen ønsker å følge bildene mine på instagram, så finner dere meg under navnet @angellfoto :)

 

**Hilde**

Nordlys i august!

 

Det hører med til sjeldenheten at vi får oppleve nordlys og solnedgang på en og samme gang.

De siste dagene i august bydde på klar kveldshimmel, en oransje solrand, nordlys og en søvnløs fotograf. Det var ikke så lett å komme seg i seng når nordlyset danset over himmelen akkompagnert av solnedgangen i nord. Det nådde et punkt der nordlyset danset rett over hodet på meg og jeg bare måtte legge meg på rygg i gresset og beundre det som skjedde på himmelen. Å jakte på nordlyset kan være en tålmodighetsprøve, men plutselig får man belønning for all ventingen og kan ligge og beundre de blafrende fargene på himmelen. Det som gjorde det så uvanlig var den høye temperaturen siden det er mest vanlig å se nordlyset på vinteren i bitende kulde.

 

 En uvant kombinasjon av solnedgang og nordlys på en og samme gang. Halsebøstua vises til venstre i bildet. Der lå alle og sov...utenom meg...

 

 

 Nordlyset danser over fjøsen vår

Plutselig dukket det opp nordlys over gammeltraktoren også.

 

 



På slike kvelder...

Enkelte kvelder er det helt umulig å komme seg i seng. Utenfor vinduet åpenbarer det seg et lysspill uten sidestykke. Det går i sakte kino, men likevel endrer det seg ganske fort. 

Her er det ingen tid å miste! Det er bare å komme seg ut med kameraet og nyte den nydelige solnedgangen (for nå er midnattsola borte for i år).

Lyset forandrer seg sakte, men sikkert og går fra å være nydelig vakkert til å bli enda vakrere.

Det er en helt spesiell stemning ute på sånne kvelder.

Jeg skal gjøre et tappert forsøk på å komme meg i seng, men tro meg det er ikke enkelt på slike kvelder...

*Hilde*

Den gamle hagen

 

Etter mye graving, plensåing og enda mer graving så er det ikke så mye igjen av den opprinnelige hagen rundt Halsebøstua. Men langs med muren finner vi likevel planter som opprinnelig har tilhørt hagen rundt huset. Ridderspore, ripsbærbusker og rabarbra hører hjemme i gamle nordnorske hager. Det samme gjør denne blomsten som jeg tok bilde av i lav kveldssol i går kveld.

 

 Helt inntil muren på nordveggen står en beskjeden bunt med akeleie. Den er ikke bortskjemt på sollys, men får til gjengjeld nyte den nydelige kveldssola på sommeren.

 

 

Den kalde sommeren har ikke bidratt stort til blomstring her på gården så denne akeleien må nok stå noen dager til før den blomstrer for fullt.

En annen plante som hadde tilholdssted ved murveggen var en martagonlilje. Den stod ca.50 cm fra østveggen, men fikk et ublidt møte med en traktor i fjor sommer og kom aldri opp igjen. En vakker dag skal jeg få kjøpt en ny og få satt ned en plass i hagen.

Dette bildet av (den tidligere...) martagonliljen vår er hentet fra et tidligere innlegg på bloggen.

Martagonliljene blir ganske høye og har fantastiske flotte blomster.

*Hilde*

Noen historier treffer deg sterkere enn andre

Noen historier treffer meg sterkere enn andre. Som den om den lille jenta på 3 år som døde etter å ha fått kokende varmt vann over seg. Hun ble passet av søstrene sine. Det må ha vært en enorm traume for dem også. Hva hadde de å hjelpe seg med? Sykehus og medisiner var langt unna. De var bare barn selv og måtte nå redde sin egen søster.

Den lille jenta med navn Signe Kristine, født dagen etter grunnlovsdagen i 1914, fikk leve spinkle 3 år sammen med familien på Sandstrand før hun døde 15.oktober 1917. Hun var yngste jenta i en ungeflokk på fire og datter til mine oldeforeldre. Lille Signe Kristine døde året før bestefaren min ble født. Han var kanskje en trøst i sorgen, hvem vet. Det måtte ha vært noen uutholdelige dager for oldeforeldrene mine og de andre barna deres i oktober 1917.

Historien traff meg så sterkt da jeg hørte den første gangen.

Og navnet. Det nydelige navnet måtte jeg bruke hvis jeg fikk en jente.

Min egen Signe Kristine var med i dag og hjalp til med å plante litt på grava til lille Signe Kristine. 

Det var rart for henne å se sitt eget navn og hun var nysgjerrig på historien. Vi snakket om klokka i finstua og at den hadde tilhørt lille Signe Kristines pappa, Albert.

Det var naturlig å bli litt tankefull der vi sto foran den lille gravsteinen. 

Hvem var hun? Hvordan så hun ut? Hva likte hun å leke? Hva var yndlingsfargen hennes. Vi satset på at det var lilla siden vi hadde kjøpt lavendel. Lilla er nemlig min egen Signe Kristines favorittfarge :)

Anspent stemning på tunet

Forleden dag hadde vi denne illsinte måsemammaen eller pappaen flygende over tunet. Eller det vil si tidvis stupende og med god fart i retning oss der vi kom gående (løpende...) med paraply i hånden.

Og her ser dere hvorfor. Den måtte nemlig beskytte disse tre søte små dunballene.

Hele dagen hadde de tilholdssted på gårdsplassen mens vi faste beboerne bare måtte innfinne oss med å holde oss innendørs. Selv det å kike ut kjøkkenvinduet viste seg å være risikosport.

(vi har blitt oppdaget og måsen setter kurs mot huset vårt....)

Og kikket vi ut vinduet fikk vi dette lumske blikket mot oss. Ikke annet å gjøre enn å holde seg innendørs for det blikket var bare forsmaken på hva som ventet oss hvis vi forlot huset. Opptil flere ganger slapp denne illsinte krigeren bløte bomber over tunet, av og til også farlig nært kjøkkenvinduet..

Vel, vi fant oss ikke i å være gisler i eget hus så her måtte en av oss manne seg opp og løse gisselsituasjonen. Ustyrt med bøtte, paraply og regnjakke gikk Rune rett inn i krigssonen for å flytte måsungene bort fra tunet og nærmere havet.

De søte små ble flyttet, med måsemor (eller far) stupende som en torpedo. På ett tidspunkt var vi usikre på om måsen fikk med seg at barna var flyttet, men det hele endte heldigvis godt og måsungene er observert i god behold nede i fjæra St.Hansaften :)

Midtsommer

Da har vi allerede kommet til midtsommer og har feiret St.Hansaften i fjæra på Halsebø i dag.

Sola snur og vi går mot mørkere tider. Vel, jeg skal ikke være pessimist for her oppe i nord er jo sommeren såvidt i gang nå. Vi satser på lange og varme sommerdager de neste ukene (helst innenfor ferieukene våre selvfølgelig!) og helst litt midnattsol før den forsvinner. Lyst og fint er det iallfall natt og dag og det nytes til fulle!

Dette bildet har jeg tatt i hagen vår i dag. Det er en allium fra en løk vi plantet i fjor høst. Den har nå vokst seg til å bli ca.50 cm høy og har en nydelig lilla krone på toppen.

Resten av hagen bærer foreløpig lite preg av farge. Vi har sådd blomkarse og ringblomster i vår og disse har nå omsider fått komme ut i bed og potter.

Så får vi håpe sommeren slår til slik at de ikke forblir grønnplanter...

Ha en fortsatt fin uke!

*Hilde*

Et lite nurk på besøk

For en tid tilbake fikk jeg endelig anledning til å prøve ut Halsebøstua som fotostudio (har hatt lyst kjempelenge!).

En snill mamma og pappa lånte meg lille B som fotomodell og i løpet av 1,5 time prøvde vi ut ulike steder i stuene som kunne brukes til fotografering. Lille B var kjempeflink og selvfølgelig helt nydelig modell!

 

Nå skal det sies at jeg ikke driver som fotograf, men pleier fotograferingen som en spennende hobby.

Og med tillatelse fra foreldrene til lille B legger jeg ut noen bilder fra vår lille fotosession :)

 

 

 

Tusen takk til foreldrene for lånet av et sånt skjønt lite nurk.

Jeg storkoste meg og er nå mange fotograferfaringer rikere.

Og Halsebøstua fungerte kjempefint som fotostudio med alle vinduene som slapp inn masse fint og naturlig lys :)