Kortreist tur

Noe av det beste med på bo på Halsebø, eller på bygda generelt er at det er så kort vei til naturen. Enten du vil på en kort tur eller en litt lengre tur. Eller rett og slett bare vil sløve ved husveggen. For selv her på tunet føler jeg vi er nært på naturen. Heldige oss!

 

 

I dag tok jeg jentene med på en kortreist tur, kanskje ikke mer enn 1,5 km lang. Men akkurat passe lang akkurat i dag. Noen ganger er ikke lengden på turen så viktig. Bare det å se etter fine blomster eller studere fine steiner på veien kan være nok spenning på akkurat den turen.

 

Og for disse korte beina på bildet var turen i dag akkurat passe lang :)

Her er han, mannen bak Halsebøstua

 Her har dere Laurits Mikal Andersen. Mannen som bygde huset vårt.

Ut fra bildet å dømme må han ha vært en staut kar (syns nå jeg).

(Fotokopi av bildet har vi fått av en etterkommerne etter Laurits)

Laurits ble født i Fauskevåg 11.desember 1841 og giftet seg med Anne Ovidie Nilsdatter f.1848 fra Halsebø. Som jeg har skrevet i tidligere innlegg fikk Laurits og Anne til sammen 10 barn hvorav 8 av dem vokste opp. Anne døde av lungebetennelse desember 1891 og Laurits døde bare tre uker senere av "mavebetendelse". Barna ble satt bort til 3-4 ulike hjem og gården ble solgt på auksjon.

Utsnitt fra boken Trondenes prosti 1870-1890 ; Byggingen av Sandtorg kirke 1891-1933

Laurits må ha vært en engasjert mann. Han var bl.a en av pådriverne for å få bygd en egen kirke i Sørvik og satt i komitéen for planlegging av kirken. Kirken ble ikke bygd før tidlig på 1930-tallet, altså 40 år etter at Laurits døde. Som det står nederst på bildet over: 

Dessverre fikk ikke komitéen nyte godt av hans arbeide særlig lenge. 

Både han og kona døde nesten samtidig på slutten av året.

Han var også politisk engasjert og satt i kommunestyret for Trondenes.

Vi vet ikke hvor lenge han var representant, men i Tromsø Amtstidende 09.07.1892 står han iallfall oppført som "udtrædende Representant", et halvt år etter at han døde.

Her skulle jeg gjerne ha skrevet litt om Anne også, men henne har vi ikke funnet noe informasjon om. Dette gjenspeiler kanskje litt tiden de levde i der mennene hadde en sterk posisjon i samfunnet mens kvinnene var mer anonyme.

***

Ha en fin uke videre!

*Hilde*

På denne dag for 123 år siden..

I dag, 8.juni, er det nøyaktig 123 år siden det var auksjon i dødsboet etter Laurits og Anne her på gården på Halsebø. Denne dagen ble alt innbo og løsøre solgt til personene som hadde møtt opp. Auksjonen var annonsert lokalt, bl.a på handelsstedet på Gressholman, i Harstadsjøen (den gang sentrum av Harstad by) og på kirkebakkene på Trondenes, Skånland og Bjarkøy.

I protokollen etter auksjonen står det i innledningen:

År 1892 den 8de Juni afholdes efter Forlangende fra Senjens Skifteret 

Auction paa Halsebö i Boet efter 

Gaardmand Laurits Andersen (.....) over Boets Lösöre.

I protokollen finner vi en liste over alt som ble solgt, hva det ble solgt for og hvem som kjøpte det.

Listen gir oss en fin pekepinn på hvordan det sto til økonomisk for Laurits og familien hans. De hadde bl.a én hest, 3 kyr, 10 sauer, tre høner og en hane, en rokk, kaffekvern, flere kister, 10 torskegarn, ljå, høvler, et klaffebord, fire stoler, en klokke og mye mer. Med andre ord helt ok for en familie som levde av gårdsdrift og fiske og der far i tillegg var tømmermann. 

Utfra lista virker det som familien hadde det de trengte og kanskje kan man konkludere med at de rent økonomisk lå bra an. De bodde også i et hus som på den tiden heller ikke var av de minste.

Åtte dager etter auksjonen på Halsebø ble selve gården solgt på auksjon på Trondenes lensmannkontor 16.06.1892. Kjøper var Torberg Hansen fra Rogla. Han eide gården frem til han solgte den i 1917.

Auksjonen ble annonsert i Tromsø Amtstidende 19.mai 1892.

Utsnitt av bilde hentet fra www.nb.no

Her er en liste over barna, alderen deres og hvor mye de arvet fra boet etter foreldrene.

Siden sju av de åtte barna var mindreårige da foreldrene døde, ble det foretatt et offentlig skifte over boet etter Laurits og Anne. Etter at boet var gjort opp og alle kreditorene hadde fått sin part var det bare de åtte arvingene som sto igjen. De fikk den resterende summen, 1662 kr på deling, 207,76 kr hver. I dag ville det utgjort ca.13.500 kr til hver av dem. For de fem som emigrerte til USA så var kanskje dette et godt bidrag til billetten over Atlanteren.

I løpet av 8 dager ble altså gård og innbo solgt og de hverdagslige gjenstandene fra livet på gården ble spredt for alle vinder. Disse dagene i juni 1892 måtte ha vært tunge for barna til Laurits og Anne som fortsatt sørget over tapet av foreldrene som døde ca. et halvt år tidligere.

***

Stikk gjerne innom i morgen så får dere "møte" Laurits.

Ei bu med historie

I forrige innlegg skrev jeg at det pågikk et snekkerprosjekt på gården. 

Og her har dere garasjen som nå holder på å bli forvandlet til ei bu.

Men det spesielle med denne er at den ikke har vært garasje helt siden den ble bygget.

I fjor fikk vi nemlig vite at det vi trodde bare var en garasje faktisk har vært stabburet til Sørvik Meieri. Meieriet ble etablert i 1895, men brant ned i 1928. Stabburet overlevde brannen og ble flyttet hit til Halsebø etterpå. Vel, rett skal være rett. Sørvik meieri lå strengt tatt på Halsebø, akkurat innenfor "gårdsgrensa" så stabburet ble flyttet innad på gården, sånn ca.500m.

Dette bildet er fra september 2014. Nye søyler ble støpt og garasjen ble flyttet litt for å stå på linje med Halsebøstua. Den trengte nytt fundament og står nok bedre på de nye søylene enn den gjorde fra før.

Røstveggen hadde opprinnelig dør og vindu og vi har valgt å sette inn likens vindu som på Halsebøstua. Bua skal få ny bordkledning samt takutstikk i stil med husene rundt. 

Bygget kommer til å gli fint inn mellom Halsebøstua og nabohusene dere ser bak til høyre og venstre.

Ved inngangspartiet er det laget platting i solveggen. Her kan sola nytes på morgenen og formiddagen.

***

Bua skal huse bod og et hjemmekontor. Kontorplassen, som skal være ved vinduet vendt nedover mot havet, kommer til å få en nydelig utsikt utover fjorden. Ingenting er vel bedre enn å hvile øynene på fjorden når hodet trenger en pause.

Ha en fin uke!

*Hilde*

Tiden etter detektivarbeidet

Det har gått en stund nå siden siste innlegg i serien vår med detektivarbeid. I søket vårt etter etterkommerne til Laurits og Anne fant vi en god del informasjon om barna deres og i etterkant av innleggene her inne på bloggen har vi klart å komme i kontakt med etterkommere etter flere av søsknene. Vi har blant annet kommet i kontakt med etterkommere etter Helga og Mette som bor i California og Minnesota og her hjemme i Norge har vi funnet etterkommere etter Amalie.

Vi har fått utelukkende positive tilbakemeldinger på arbeidet vi har gjort og det er vi utrolig glade for. Vi føler det er på sin plass å videreformidle all informasjonen til dem den høres hjemme hos, nemlig etterkommerne etter Laurits og Anne. Og forhåpentligvis kan de ha glede av å få kontakt med hverandre.

For et par uker siden fikk jeg en kort, men for oss veldig spesielt mail. Der var det nemlig lagt ved et staselig bilde av Laurits. Laurits er mannen som har bygd huset vårt og har dermed vært en veldig sentral figur i historien til huset. Det var rart å plutselig ha et ansikt å knytte til navnet. Vi har også fått tilsendt bilder av noen av søsknene og for oss ble historien så mye mer virkelig da.

Som jeg skrev til en av etterkommerne: "Jeg føler nesten at jeg har krysset Atlanteren sammen med søsknene".

 

Det har vært en kjempespennende reise i etterkant av "detektiv-serien" vår og noe sier meg at reisen er langt fra slutt ennå... :)

 

Ha en fin uke!

*Hilde*

Dekket bord

Mange sier vi må være sprø som legger så mye arbeid ned i å pusse opp bygningene på gården.
Så klart krever det både tid og energi å pusse opp flere bygninger, men prosessen har vekket noe i oss. En ydmykhet for de som drev her før oss, de som la det første grunnlaget for en gård her på Halsebø, de som ordnet jord og marker og vedlikeholdt dem i gode og dårlige sesonger, som slet seg gjennom usikre avlinger, harde vintre, korte sommere, lange arbeidsdager. Kona som drev gården hjemme mens mannen og kanskje flere sønner var ute på havet i månedsvis. Uvissheten om de kom hjem igjen.
Sykdom og dårlig helse, manglende medisiner og dårlig tilgang på medisinsk hjelp. Død pga sykdommer vi i dag kan regne som bagateller eller som vi kan vaksinere oss mot.
Et liv preget av både motgang og gode tider, kanskje mest det første.

"melkekrakk"

Det harde livet til fiskerbonden, kona, som måtte ta vare på gården og kanskje flere barn mens mannen hennes og de eldste sønnene var på havet i harde vintermåneder. Uten å vite for sikkert om de klarte seg.

 Et liv der ødelagte ting måtte fikses, der det ikke var mulig å bare dra på butikken og kjøpe nytt.

Vi kommer bare til dekket bord.
Kanskje mangler det litt på bordet, men nå gjenstår det bare for oss å nyte maten.

Detektivarbeid del 6 (siste)

Siste kapittel skulle vise seg å ta lengre tid å finne ut av enn de forrige.
Det hadde til nå vært relativt lett å finne de andre ettersom det fantes spor etter alle fem på www.ancestry.com. Men det skulle vise seg å bli noe vanskeligere å finne spor etter Mette og letingen kom til å ta lengre tid enn vi hadde regnet med. Noen tilfeldigheter førte likevel til at det dukket opp noen spor til slutt
.
Det gjensto altså tre søsken i søket vårt etter barna til Lauritz og Anne.
For hvor ble det av Mette, Amalie og Nils? De foreløpige sporene førte oss ikke så langt unna Halsebø.



Nils Marelius:
Vi finner Nils Lauritzen Halsebø i "Folketellingen 1900 - skipslister fra inn og utland". Han står da oppført som donkymand og ugift. Donkymand er ifølge wikipedia en betegnelse som ble brukt på en erfaren mann i maskinrommet på dampskip. Betegnelsen ble gjerne brukt på en erfaren seiler som manglet formell utdannelse eller sertifikater.
Han gifter seg 20.04.1904 med telefonistinde Jenny Stoltenberg Vik (f.1883) fra Årnes like nord for Harstad sentrum. De får til sammen 6 barn hvorav to dør enten ved fødsel eller som spedbarn.
Ved folketellingen i 1910 står de registrert med navnet Halsebøe og bor da midt i sentrum av Harstad. Nils står oppført som maskinmester.
Deres sjette og siste barn blir født 2.juli 1911. Samme dag dør Nils av tuberkulose og Jenny står igjen som enke med fire små barn, ett av dem nyfødt....


Amalie Sofie:
Vi finner Amalie to ganger i kirkebøkene under Fødte og døpte hvor hun står oppført som mor til to barn. Begge er registrert som uekte barn og er oppført med forskjellige fedre.
I 1899 får hun en jente, Levie Antonette med korporal Aksel Ragnvald Grande. Levie vokser opp som pleiedatter hos en familie i Nordvika, ca.5 km unna. I 1903 får hun enda en jente, Olga Isabella med gift mand Henry Waldemar (Nordvik). Hvor hun vokser opp vet vi ikke.

Amalie giftet seg i 20.06.1907 med støper Haakan Johansen Ekman f.1856 i Sverige. Haakan jobber som metallstøper i Harstad i denne perioden.

I kirkebøkene for Trondenes finner vi at Amalie og Haakon får et barn sammen. Haakon Jerløv blir født 08.11.1909, men dør 11.03.1910 av bronkitt. Bare et par uker etter at lille Haakon blir født står Haakan Ekman oppgitt som far til et uekte barn som han har fått med en ugift jente fra Harstad.
I denne perioden bor Haakan og Amalie på Seljestad i Harstad og Haakan står oppført som metalstøper på mek.verksted.
Under folketellingen for 1910 finner vi Amalie under navnet Amalie Echmann registrert på en adresse i Fjordgata i Harstad sammen med Jørgen Aanesen fra Tysfjord. Amalie står oppført som gift og at Manden jøtler. Vi har googlet ordet jøtle, men ikke klart å finne ut hva det betyr. Hvis noen kan gi oss et godt svar på det så er vi veldig takknemlige!

Ifølge et slektsforum på nettet får Haakan og Amalie i 1911 en datter sammen med navn Nanny. Vi finner henne i kirkebøker fra Sør-Varanger og oppdager da at Amalie og Haakan har bodd i Kirkenes denne perioden. Kan Haakan ha jobbet ved A/S Sørvaranger gruver i en periode?
Amalie dør to år senere, 20.08.13 av lungeblødning efter tæring. Hun står da oppført som ugift husbestyrerinde Amalie Lauritsen. Hvorfor hun nå er ugift er usikkert. Kanskje er det en skrivefeil eller så har Amalie og Haakan blitt skilt. Etter Amalies død gifter Haakan seg på nytt med Julie Iversen fra Ånstad som jobber som tjenestepike hos Amalie og Haakan. De flytter til Bjørnevatn i Sør-Varanger og Nanny blir med dem.

Fjorgata i Harstad ca.1910 (lokalhistoriewiki.no)
Amalie bodde på en adresse i Fjordgata i 1910.

Mette Marie:
Vi hadde funnet alle de andre syv søsknene, men slet med å finne spor etter Mette. Vi fant likevel ut av hun gifter seg i 1896 med Konrad Alfred Schrøder Andreassen fra Gausvik. De bosetter seg på gården Berglund i Gausvik, en mil sør for Halsebø. Mette står ved folketellingen 1900 registrert med etternavn Nilsen og har dermed tatt morens pikenavn etter at det ble vanlig å endre etternavn til slektsnavn rundt århundreskiftet. På gården bor også søsteren Ina som står oppført som tjenestepike.
Det neste sporet etter Mette og Konrad er fødselen til deres første barn, Evald August 28.04.1902. Deretter finner vi ikke flere spor etter dem i digitalarkivet. I folketellingen fra 1910 står gården Berglund oppført på nye eiere. Hvor var det blitt av Konrad og Mette mellom 1902 og 1910?
Da slo tanken oss at kanskje også Mette hadde emigrert til USA. Vi søkte på ulike etternavn: Andersen, Andersson, Halsebo, Nilsen, Berglund. Men det var ved en tilfeldighet at Gausvik skulle lede oss inn på rett spor igjen. For i folketellingen for 1930 i USA finner vi Conrad og Metha Gausvik, begge født 1872 i Norge. Alt stemte, til og med navnet på sønnen Evald August.
Mette emigrerte i 1903 sammen med barna Leikny og Evald. Konrad var allerede dratt over til USA og tok imot Mette og barna da de kom etter. Det ser ut til at de bodde i Minot, North Dakota mesteparten av sitt liv i USA.



Vi hadde funnet alle åtte, etter utallige kvelder med søking på nettet samt litt utveksling av mailer med etterkommere på vestkysten av USA. Seks av åtte søsken hadde emigrert til USA i perioden 1900-1904 og flere av dem måtte ha beholdt kontakten etter at de kom til USA.

***

Det har vært utrolig spennende å grave seg dypt ned i over 100 år gamle passasjerlister, folketellinger fra USA og Norge, ane at man er på riktig spor for så å få svar at man har funnet rett person. Noen brikker faller sakte, men sikkert på plass, mens andre plutselig bare er der.

Disse personene som vi verken har møtt eller har noe kjennskap til har nesten blitt levende for oss. Vi har nærmest fulgt dem på reisen fra et trygt familieliv på Halsebø til en verden snudd på hodet da foreldrene døde og for flere av dem en reise til en ny verden på andre siden av Atlanterhavet. Livet for de åtte søsknene var nok som livet for folk flest på den tiden, preget av tap av barn og nær familie, hardt arbeid og en usikker fremtid.
Det var godt å se at de fleste i søskenflokken holdt kontakten, til tross for stor aldersforskjell og en splittet familie.

***

Er du på utkikk etter slektninger eller andre personer som har emigrert til USA så er www.ancestry.com en uvurderlig kilde. Der finner man så utrolig mye og er man effektiv klarer man å finne mye i løpet av en 14 dagers prøverunde uten å betale.
På www.digitalarkivet.no finner man også utrolig mye, men her som på ancestry.com gjelder det å søke med åpent sinn. Personene man søker etter kan ha vært registrert med ulike etternavn, navnesammensetninger eller skrivemåte. Det kan derfor være lurt å f.eks søke med fornavn og fødested, evt fødselsår.

Men vær obs.... kveldstimene går fort unna...

Detektivarbeid del 5

...en føljetong i flere deler...

Vi fortsatte søket vårt etter barna til Lauritz og Anne og begynte å lete etter Karen.
Siden det var vanlig å ta farens etternavn rundt århundreskiftet så var det ikke utenkelig at Karen hadde tatt etternavnet Andersen, evt Halsebo som Vilhelm og Olaf.

Vi søkte på Karen Andersen og Karen Halsebo og fikk med en gang opp en nekrolog over en dame som var datter av John og Karen (Halsebo) Strand. Med ett hadde vi et spor å gå etter.
I nekrologen står det at denne personen ble født i Sharon, North Dakota. Vi dro straks kjensel på stedsnavet ettersom det var destinasjonen til Olaf og Vilhelm da de emigrerte.
Vi søkte videre i folketellinger og passasjerlister og plutselig finner vi, på ankomstlisten til skipet Olaf og Vilhelm ankommer USA med, deres destinasjon i USA: Sister, Karin Strand, Sharon, North Dakota.

Karen har altså giftet seg med John (Johannes) Strand. Han kom fra Solund i Sogn og Fjordane og utvandret helt på tampen av 1800-tallet. Karen emigrerte trolig rundt 1901-02.
I folketellingen for 1910 bor Karen og John Strand i Westfield, Steele, North Dakota. I nabolaget bor også Olaf Halsebo. Han er registrert som arbeider hos Carl Johnson. Ved et tilfeldig googletreff finner vi kart over Westfield i 1911 som viser alle eiendommene og deres eiere. Nederst på kartet finner vi John Strand og rett ved siden av, Carl Johnson. Med andre ord har Olaf og Karen vært nærmeste naboer i en periode rundt 1910.



John og Karen (Halsebo) Strand
Bildet er hentet fra Sogn og Fjordane Fylkesarkiv

 Det var ekstra stas å finne et bilde av Karen og John. Ved hjelp av Google Maps Street View fikk vi også "vandret" litt i nabolaget deres i Westfield (som ligger i fylket Steele i North Dakota).
Westfield har i dag 70 innbyggere og ligger midt utpå prærielandet. Det var lite som minnet om at det en gang hadde vært et stort skandinavisk "farmermiljø" i området med gårder på rekke og rad langs prærieslettene. I dag drives det fortsatt jordbruk i området, men i en helt annen skala enn på første halvdel av 1900-tallet.

Karen døde i 1935, 58 år gammel. Det ser ut til at hun bodde på gården i Westfield frem til hun døde og er begravet ved Hoff Cemetery i Sharon i North Dakota. Karen og John fikk åtte barn sammen.


Vi hadde nå funnet fem av søsknene i USA. Det gjensto tre: Mette, Nils og Amalie...

Detektivarbeid del 4

....Jeg begynner å innse at tittelen på de tre siste innleggene er noe tørr, men denne føljetongen ble noe lengre enn planlagt. Jeg skulle planlagt dette litt bedre. Men men, det er jo faktisk skikkelig detektivarbeid da.

For å ta opp tråden fra forrige innlegg: Hadde også Ina emigrert til USA?

Joda, det var rett Ina vi hadde funnet. Hun hadde som noen av de andre søsknene også emigrert til USA helt i begynnelsen av 1900-tallet, helt nøyaktig i 1902, altså to år før Olaf og Vilhelm. Hun var da 16 år gammel. Hun giftet seg med nordmannen Otto Nelson trolig året etter hun kom til USA.
Vi har ikke så mye informasjon om Ina annet enn det som er nevnt, men i vår søk etter en annen av søknene dukket det plutselig opp noe interessant....

Jeg nevnte i forrige innlegg at vi ikke kunne finne spor etter Vilhelm etter ankomst til USA. Vi fant en William Halsebo født samme år, 1889, men han sto oppført med fødested i North Dakota. Dermed la vi fra oss den tanken. Men vent litt... Kunne Vilhelm ha endret navn til William? Og kunne det finnes en logisk forklaring på hvorfor fødested ikke var i Norge? Kunne det ha med å gjøre at han bare var 14 år og uten foresatte da han kom til USA?
Vi søkte på nytt og fant navnet hans flere steder på ancestry.com, bl.a på en søknad om gravstein for krigsveteraner. Søkers navn: Ina Nelson....
Brikkene falt på plass! Vilhelm måtte ha byttet navn til William. Etter en liten sjekk i Ministerialbok for Trondenes 1890-1898 kunne vi bekrefte at fødselsdatoen stemte, 30.11.1889. Og Ina Nelson, det måtte jo være søsteren hans, Ina. Men hvorfor han står oppført med fødested North Dakota har vi ikke klart å finne ut. Det kan tenkes at hans første bosted i USA var nettopp der. I følge passasjerlisten han står oppført i var hans destinasjon Sharon, North Dakota. Og hvem han skulle til? Vel, det får komme i et senere innlegg.

Vi klarer ikke å finne så mye info om Vilhelm/William, men vet at han hadde jobbet som kokk i militæret og også senere i Eureka i California (står oppført som kokk i telefonkatalogen).

Søknad om minnesmerke eller gravstein for krigsveteraner.

Søknad gjelder William Halsebo og er signer av Ina Nelson.

 

Vi hadde funnet fire av åtte søsken i USA, de fire yngste søsknene faktisk.

Men hva med de fire eldste: Mette, Amalie, Nils og Karen?

 

 

 



Detektivarbeid del 3

I vårt søk etter etterkommerne etter Lauritz og Anne startet vi med å søke etter Olaf og Vilhelm. Et lite dykk i digitalarkivet (www.digitalarkivet.no) kunne fortelle oss at Olaf og Vilhelm var registrert på en passasjerliste for et skip med utreise fra Trondheim med destinasjon New York. Begge var registrert med etternavn Laurits. Halsebo og dette gjorde at vi måtte tenke litt nytt angående søk på etternavn. Søskenflokken hadde opprinnelig hatt etternavnene Lauritsen eller Lauritsdatter, men nå oppdaget vi altså at noen hadde tatt navnet Halsebo etter gården Halsebø. Å endre etternavn var ganske vanlig rundt århundreskiftet ettersom ny navnelov trådde i kraft. I følge den nye loven skulle barn ta fars etternavn eller gårdsnavn. Dermed måtte vi begynne å lete på "Halsebo" og "Andersen/Anderson" i tillegg til Lauritsen/Lauritsdatter.


Olaf og Vilhelm var henholdsvis 16 og 14 år da de emigrerte. Turen gikk via Hull i England og til Glasgow hvor båten Colombia satte kursen mot New York 19.mars 1904.
Etter ankomst i USA 24.mars 1904 forsvinner alle spor etter Vilhelm, men Olaf finner vi i folketellingen i 1910. Han bor da i Westfield, Steele, North Dakota hos familien Johnson hvor han står oppført som arbeider. I folketellingen ti år senere i 1920 dukker han opp i A A Humphreys Millitary Camp, Fairfax, Virginia. Han står nå registrert som gift, men vi klarer ikke å finne noe mer informasjon angående dette.



Fra US, Adjutant General Military Records hvor det er skrevet om Olav Halsebo, "born Harstead, Norway".

 

I folketellingen i 1930 står han registrert på adressen til Arthur Selland. Arthur er Olafs nevø og bor i Shasta, California. Med andre ord må det være flere søsken av Olaf som har emigrert. Vi får plutselig enda et spor å gå etter. For hvem var foreldrene til Arthur Selland? Etter noen små søk får vi opp Henry og Helga A Stelland.
Olaf hadde en søster som het Helga. Etter noen søk til finner vi henne, Helga Andersen. Det må jo være Olafs søster. Vi googler og styrer og kveldstimene går. Og etter litt graving i diverse arkiver finner vi etterkommere etter Helga og Henry og videre etterkommerne etter Arthur Selland.
Vi har en mailadresse og sender mail med info og noen spørsmål. Kan det være rett Helga? Vi venter i spenning på svar.

Knapt et døgn senere kommer det svar. Joda, Helga og Henry var denne personens besteforeldre og Helga hadde en bror som het Olaf Halsebo. Det fantes også en tante Edith i USA som var Helgas søster, men der stopper vi opp. Edith? Helga hadde ingen søsken med det navnet.
Neste dag kommer en ny mail. Rettelse: Hun het ikke Edith, men Eina (han var litt usikker på stavingen).

Kunne det kanskje være Helgas søster Ina? Vi peilet oss plutselig inn på rett spor igjen...

* to be continued *

Kilder:
www.ancestry.com
www.digitalarkivet.no
www.geni.com
www.newspapers.com

Detektivarbeid del.2

Det er kanskje på sin plass å oppfriske litt rundt historien om Anne og Lauritz som var de første som bodde i Halsebøstua.

Anne var oppvokst på Halsebø, mens Lauritz kom fra Fauskevåg, noen kilometer unna.
De fikk til sammen 10 barn, men to av barna døde som spedbarn.
En eller annen gang i løpet av perioden 1873-1876 bygde de altså huset vårt, eller Halsebøstua som vi har valgt å kalle det. Huset lå den gang en annen plass enn i dag, mest sannsynlig i klyngetunet på Halsebø. Huset ble flyttet av neste eier rundt århundreskiftet til der det står i dag.

Vel, tilbake til Lauritz og Anne.
De fikk altså ti barn:

* Rakel Marie Lauritsdatter f.1870 d.1871
* Mette Amalie Lauritsdatter f.1872
* Nils Marelius Lauritsen f.1875
* Karen Margrethe Lauritsdatter f.1877
* Amalie Sofie Lauritsdatter f.1879
* Helga Marie Kristina Lauritsdatter f.1881
* Ina Marie Lauritsdatter f.1886
* Olaf Marian Peder Lauritsen f.1887
* Vilhelm Konrad Realf Lauritsen f.1889
* Ana Marie Lauritsdatter f.1891 d.1891

Den siste på lista, Ana Marie, ble født i begynnelsen av desember 1891. Bare noen dager senere dør moren Anne av lungebetennelse. Hun begraves 22.desember 1891 og samme dag dør lille Ana Marie, også hun av lungebetennelse. Lauritz står tilbake som enkemann med ansvar for 8 barn (de 3-4 eldste var nok kanskje for gamle til å regnes som barn, men de stod like mye igjen med sorgen over å ha mistet moren sin samt lille Ana Marie).
Det skal gå bare 19 dager fra Anne dør og til barna også opplever å miste faren Lauritz som dør av "mavebetendelse" 4.januar 1892.

Gården selges på auksjon og barna blir fordelt på minst tre forskjellige husholdninger i områdene Halsebø og Fauskevåg.
Men hva skjer med dem videre?

Jakten vår startet tilfeldigvis med Olaf og Vilhelm. Og sporet vi fant var en passasjerliste fra 1904. Destinasjon: New York....

Fortsettelse følger....

Detektivarbeid

Det er stilt fra Halsebøstua for tiden. Det skyldes en god blanding av ren latskap og at vi for tiden driver litt spennende detektivarbeid for å finne litt info om menneskene som bodde i Halsebøstua på slutten av 1800-tallet. Og mye spennende info dukker opp så bare følg med i fortsettelsen :)

Pga alt detektivarbeidet ble julepynten stående på vent noen dager, halvveis nedpakket mens vi gravde oss ned i folketellinger, passasjerlister og slektstrær som dukket opp via Google. Vi har blitt riktig så dyktige brukere av ancestry.com og lært oss noen triks om hvordan man finner frem blant millioner av navn (som igjen finnes i utallige versjoner viser det seg). Og freidig som man da må være for å finne informasjonen man er ute etter så har vi kommet i kontakt med et par etterkommere på andre siden av dammen. Mine 7-menninger faktisk. Ikke tjukkeste slekta, men pytt sann.

Jeg har skrevet tidligere om Lauritz og Anne som var de første som bodde i Halsebøstua i dette innlegget Gårdens historie for snart to år siden. Det er en trist historie om mor og far som dør med tre ukers mellomrom og etterlater seg åtte barn i alderen 2 til 21 år. Spørsmålet vi begynte å stille oss da var: Va skjedde med disse barna? Og med det som utgangspunkt begynte vi detektivarbeidet vårt. Etter hvert ballet det på seg og mer og mer info dukket opp. Vi ble oppslukt!

 

Fortsettelse følger.....

En liten vandring i gårdens historie

Flere sene kvelder den siste tiden har vi blitt sittende og lete i diverse arkiv på internett for å se om vi klarer å finne ut litt om de som har bodd i Halsebøstua tidligere. Nå har det riktignok ikke blitt kalt Halsebøstua tidligere, det navnet er det vi som har kommet på. Men "Halsebøstua" har jo en litt bedre klang enn bare "Gammelhuset"...

Uansett... Vi har altså sittet i de sene timer og sett i gamle protokoller, klokkebøker og bygdebøker og letet etter informasjon som kunne gi oss et klarere bilde av de som har bodd i huset. Vi vet allerede hvem som har eid huset opp gjennom årene, iallfall fra 1873 og frem til i dag. Men det som var spennende var å se hvorfor gården ble tvangsauksjonert bort i 1892 og hva som faktisk skjedde med disse menneskene som bygde opp huset som vi i dag prøver å gi nytt liv til.

For å starte med begynnelsen...Og begynnelsen for oss blir da 1873 siden vi ikke har noen informasjon som er eldre enn dette.

Laurits og Anna
I 1873 ble gården fradelt fra gården Øverland på Halsebø. Laurits Mikael Andersen og Anna Ovedie Marie Nilsdatter står da som eiere. Anna kom fra Øverland og etter farens død kjøpte hun og Laurits halve bruket, mens den andre halvparten ble beholdt av stemoren og halvsøskene. 
I skjøtet fra 1873 er det nevnt noen bygninger, men det er ikke spesifisert hvilke. Hvorvidt huset sto der det står i dag vet vi ikke. Det kan ha stått på nabogården og blitt flyttet hit. Tømmeret i huset er merket og det kan tyde på at huset har blitt flyttet en gang. I branntaksten fra 1876 er det etter all sannsynlighet Halsebøstua som er nevnt, iallfall stemmer målene med det huset som står i dag. Laurits er også oppgitt å være tømmermann så kanskje satt han opp huset?

Laurits og Anna fikk til sammen ti barn, men flere av disse døde enten som spedbarn eller bare noen få år gamle. 12.desember 1891, fem dager etter at Anna har født en liten datter, dør hun av lungebetennelse. Dagen hun blir begravet dør også datteren hennes, 15 dager gammel. Det går bare 13 dager til før også Laurits dør av "nervefeber" 4.januar 1892. (Nervefeber er også kjent som tyfoidfeber). Igjen sitter 5-6 barn i alderen 2 til 19 år som på kort tid har mistet begge foreldrene sine og en søster.

Et lite glimt opp mot huset som står på Øverland i dag.  Dette er nok ikke huset Anna kom fra, hun vokste nok opp i et eldre hus som ikke eksisterer i dag, men som har ligget på gården.

Torberg og Joakima
Etter at Laurits dør i januar 1892 blir gården solgt på tvangsauksjon til Torberg Hansen og Joakima Jørgensdatter. Barna etter Laurits og Anna blir satt bort til forskjellige gårder i nærheten.
Torberg og Joakime er registrert med seks barn i folketellingen fra 1900 og i folketellingen for 1910 bor det også tre pleiebarn i alderen 2 til 14 år hos dem, alle tre med forskjellige etternavn. Torberg og Joakima bor på gården frem til 1917 da gården blir solgt og de flytter til Gangsås i Harstad. I løpet av tiden de bor her har huset trolig blitt flyttet innad på gården, i følge branntaksten fra 1902.

Bilde tatt rundt 2.verdenskrig.

Ingvart og Olianna
I 1917 kjøper Ingvart Danielsen og Olianna Arvesen fra Ånstad på Andørja gården av Torberg Hansen for 9000kr. Torberg Hansen flytter da til Gangsås i Harstad. Ingvart og Olianna får 7 barn som vokser opp på gården. Eldstesønnen Kristoffer tar over gården etter farens død og tar etterhvert gårdsnavnet Halsebø som etternavn. Gården er i Halsebøfamilien fram til vi kjøper gården i 2010.

Så var det oss da, Hilde og Rune
Sommeren 2010 kjøper vi gården og året etter setter vi i gang med å pusse opp Halsebøstua. Så får vi se hva fremtiden bringer i Halsebøstua i årene som kommer.
Det blir nok neppe like mange barn nedi huset som det har vært, for det har trått mange barneføtter i Halsebøstua de siste 120 årene, men nytt liv skal huset i det minste få.

Så en liten morsomhet... I vår leting etter informasjon om Laurits, mannen som kanskje kan være han som satte opp huset, finner Rune plutselig ut at Laurits og jeg faktisk har en felles stamfar. Det vil si at Laurits sin oldefar er min tipp-tipp-tipp-tippoldefar. Moren til Laurits kom fra Sandstrand, stedet jeg vokste opp og hun var kusina til min tippoldefar. Ok, det er langt ut i slekten, men allikevel veldig spennende!

Den gamle klokka etter min oldefar Albert Hansen skal etterhvert henges opp i finstua i huset som tidligere tilhørte hans firmenning, Laurits Andersen.

Ha en fortsatt fin uke!

Kilder: 
- www.digitalarkivet.no 
- http://vestraat.net/iea-o/p1866.htm#i58186