På slike morgener....

På morgener som dette....

....føles det SÅ tungt å måtte sette seg i bilen og kjøre på jobb...

Men det er nettopp på sånne dager at jeg forstår hvorfor vi endte akkurat opp her :)

*Hilde*

Noe forsinket

 

 

 

Noe sier meg at jeg er en måned for sent ute med dette bildet, men bedre sent enn aldri, ikke sant?

Juletreet hadde vi plassert i finstua i jula og på bildet ser dere meg gjøre et forsøk på en julekule-selfie :) Som en liten julehilsen fra finstua :)

 

*Hilde*

Snart klart for hyggelig gjensyn

 

 

Soldagen har passert på disse breddegrader, men her på Halsebø har vi ikke sett noe til sola ennå. Den skinner ikke her på gården før rundt 9.februar. Heldigvis har vi så fin utsikt at vi kan nyte solstrålene på fjellene ute i fjorden. Og det er minst like fint! :)

 

*Hilde*

Omtale på klikk.no :)

 

På tirsdag dukket artikkelen om Halsebøstua fra Lev Landlig på www.klikk.no/bolig. Så hvis du ikke fikk med deg artikkelen i papirutgaven så finner du den her :)

 

Her er et tilbakeblikk på hvordan huset så ut før vi begynte å restaurere (men etter at vi hadde ryddet). Er det rart vi falt for sjarmen til dette huset? :)

 

 

 

 

 

 

 

 

Ha en fin helg!

 

*Hilde*

Travle tider med kamera

Den siste tiden har vært veldig travel og bloggen har blitt fullstendig oversett i lang tid nå.

Jeg har vært så heldig å få delta på Harstad Janitsjars Drømmekonsert i Harstad Kulturhus der jeg har fått vise bilder til låten Vitae Lux. Det var en stor opplevelse å få være med og en utrolig lærerik prosess å forberede bilder til konserten.

Temaet var selvvalgt og var i korte trekk spor av folk.

Vanligvis foretrekker jeg jo å ta bilder av mennesker, men etter å ha flyttet til gården vår på Halsebø for fem år siden, har jeg virkelig fått åpnet øynene for de menneskene som ikke lenger er blant oss og hva de har etterlatt til oss. Inspirert av dette bega jeg meg ut på dette prosjektet i sommer og brukte bl.a fjøsen vår som setting for noen av bildene.

Disse bildene tenkte jeg å dele med dere i dette innlegget.

Jeg skulle så gjerne gitt dere musikken også, men dere må nok dessverre ta til takke med bare bilder akkurat nå.

Ha en fin uke!

*Hilde*

Fargespill og milde kvelder

 Det er ikke meningen å gjøre bloggen om til en fotoblogg, men jeg kan ikke la være å legge ut noen nordlysbilder igjen. Vi har nemlig hatt flere kvelder med fin temperatur og nordlys og da går det ikke an å sitte inne. Jeg får heller ta igjen tapt søvn en annen gang for dette fargespillet på himmelen var jeg bare nødt til å få med meg.

Over husene på Halsebø ble det plutselig en flott blanding av grønt og litt blålilla (indigo kan vel kanskje være mest riktig?)

 

 Akkurat i det jeg tenkte det var på tide å gå inn, var det nesten rene åpenbaringen på himmelen. Plutselig blafret nordlyset over fjøsen og jeg fikk det hektisk med å få satt kameraet stødig på plass og få stilt det riktig inn.

Nordlys over Halsebøstua.

På ett tidspunkt dekket nordlyset så store deler av himmelen at det var vanskelig å prioritere. Og med lang lukketid ble det nesten smertefullt å se på nordlyset blafre i vest mens kameraet mitt jobbet i 5-8 sekunder med å fange fargene i øst.

 

Jeg satser på flere slike kvelder i høst/vinter. Det blir neppe like behagelig temperatur, men opplevelsen er helt fantastisk uansett. Men neste gang blir det nok å flytte seg til en annen plass med mindre gatelys...

 

Ps... hvis noen ønsker å følge bildene mine på instagram, så finner dere meg under navnet @angellfoto :)

 

**Hilde**

Nordlys i august!

 

Det hører med til sjeldenheten at vi får oppleve nordlys og solnedgang på en og samme gang.

De siste dagene i august bydde på klar kveldshimmel, en oransje solrand, nordlys og en søvnløs fotograf. Det var ikke så lett å komme seg i seng når nordlyset danset over himmelen akkompagnert av solnedgangen i nord. Det nådde et punkt der nordlyset danset rett over hodet på meg og jeg bare måtte legge meg på rygg i gresset og beundre det som skjedde på himmelen. Å jakte på nordlyset kan være en tålmodighetsprøve, men plutselig får man belønning for all ventingen og kan ligge og beundre de blafrende fargene på himmelen. Det som gjorde det så uvanlig var den høye temperaturen siden det er mest vanlig å se nordlyset på vinteren i bitende kulde.

 

 En uvant kombinasjon av solnedgang og nordlys på en og samme gang. Halsebøstua vises til venstre i bildet. Der lå alle og sov...utenom meg...

 

 

 Nordlyset danser over fjøsen vår

Plutselig dukket det opp nordlys over gammeltraktoren også.

 

 



Arctic Race of Norway 2015

Det begynner å bli noen uker siden vi hadde syklistene fra Arctic Race of Norway susende forbi på Halsebømyra, slik vi også hadde for to år siden. Arctic Race har utviklet seg til litt av en folkefest og det er helt tydelig at dette er noe folk flest vil ha med seg :)

 

 

 Det som var veldig spesielt i år var at vi ble spurt om vi kunne låne bort marka vår til HeliTeam som skulle frakte VIP-gjester med helikopter fra Halsebømyra og videre i løypa. Det syntes vi hørtes kjempeflott ut så vi lånte med glede bort øvermarka vår.

 

 VIP-gjestene ble fraktet til Halsebø med taxi eller kom med egen leiebil og

ble fraktet videre i helikopter.

 

 

Jeg må innrømme at på et tidspunkt tenkte vi at jaja, VIP og VIP fru blom. Men da Arne Hjeltnes plutselig dukket opp så skjønte vi det kanskje faktisk var ordentlige VIP-gjester det var snakk om :)

I ettertid viste det seg også at Tour de France-president Jean-Etienne Amaury  hadde stått og heiet frem rytterne sammen med oss på Halsebømyra. Så joda, VIP var det visst ja. Og vi har litt igjen å lære om sykkelverdenen...

 

Mens vi ventet på at rytterne skulle komme på retur, fikk flaggene hvile mot gammelsykkelen som for anledningen hadde fått en gammel gummidynamitt-kasse og geitrams på bæreren.

 

Et sikkert tegn på at rytterne begynner å nærme seg - her kommer Dag Otto! :)

 

I enden av Halsebømyra hadde rytterne opparbeidet seg nok fart til å lage et skikkelig dragsug

i det de passerte oss. Ventingen var lang og plutselig hadde rytterne passert. Men hele sirkuset rundt var virkelig verdt å få med seg. Interessen min for sykkelsporten har nok ikke økt noe særlig etter Arctic Race, men stoltheten over hva landsdelen klarer å få til gjennom fire dager med sykkelritt har definitivt blitt noen hakk større.

 

*Hilde*

Høste fra egen hage

I vår hadde jeg store planer om både urtehage og grønnsakshage her på gården. Vel, jeg endte opp med én av to. Planene om å så gulrot og diverse løker ble avglemt og det var plutselig for sent å så.

Men urtehagen lot seg lage med ferdige urteplanter, kjøpt spontant på Plantasjen da det var 3 til prisen av 2... Jeg vet ikke om jeg egentlig kan kalle det for en urtehage, men det står iallfall fire krydderplanter og ringblomster i samme bedd så vi kaller det likså godt en urtehage. Eller blomsterbed... I mengde ruver nok blomstene høyere enn urtene i skrivende stund :)

På hjørnet av huset har vi et blomsterbed som i sommer endte opp som en aldri så liten urtehage. Ringblomstene holder på å ta over mesteparten av urtehagen/blomsterbedet akkurat nå, men til gjengjeld tilfører de jo masse farge til hagen.

Det varme været de siste ukene har gitt fart til gresset på utsiden av bedet også så her må vi nok fram med kantklipperen.

Timian er en nydelig krydderurt. Den fyller ikke akkurat urtehagen, men til gjengjeld trenger man ikke så mye av den for å sette smak på en matrett. Timian kan sikkert brukes til så mangt, men foreløpig har jeg bare fått prøvd den til bakt potet.

Jeg vet ikke hvorvidt ringblomster kan kalles en urt, men kronbladene kan fint brukes til å pynte en god gulrotkake f.eks. Dessuten er ringblomstene mine en sentral del av urtehagen (evt blomsterbedet...) ettersom de ser ut til å ta over hele bedet. Signe fikk spre frø nærmest litt vilt og uhemmet utover i blomsterbedet noe som ga uante mengder ringblomster i minst halve bedet.

Bak ringblomsten gjemmer det seg en rosmarinplante. Jeg skulle gjerne tatt bilde av den, men den er for tiden lite synlig..

Mynten ser ut til å stortrives i den lille urtehagen. Jeg har ikke prøvd den i en matrett ennå, men nyter gjerne lukten av den når jeg luker eller vanner.

Bak mynten står en nå avblomstret gressløkrot. Den så litt stusslig ut og fikk dermed ikke være med på bildet. Men av alle plantene mine er nok gressløken den planten jeg har høstet mest av.

Sist, men ikke minst så holder ripsbæra på å bli moden. De senere årene har det vært fullt av rips på ripsbuskene våre. Elgen gjør en god jobb om vinteren og trimmer buskene så fint. Om sommeren er vi ganske skånet for småfugl som spiser bær, dermed får bærene stå i fred uten at vi må ha nett over.

*Hilde*

På slike kvelder...

Enkelte kvelder er det helt umulig å komme seg i seng. Utenfor vinduet åpenbarer det seg et lysspill uten sidestykke. Det går i sakte kino, men likevel endrer det seg ganske fort. 

Her er det ingen tid å miste! Det er bare å komme seg ut med kameraet og nyte den nydelige solnedgangen (for nå er midnattsola borte for i år).

Lyset forandrer seg sakte, men sikkert og går fra å være nydelig vakkert til å bli enda vakrere.

Det er en helt spesiell stemning ute på sånne kvelder.

Jeg skal gjøre et tappert forsøk på å komme meg i seng, men tro meg det er ikke enkelt på slike kvelder...

*Hilde*

Den gamle hagen

 

Etter mye graving, plensåing og enda mer graving så er det ikke så mye igjen av den opprinnelige hagen rundt Halsebøstua. Men langs med muren finner vi likevel planter som opprinnelig har tilhørt hagen rundt huset. Ridderspore, ripsbærbusker og rabarbra hører hjemme i gamle nordnorske hager. Det samme gjør denne blomsten som jeg tok bilde av i lav kveldssol i går kveld.

 

 Helt inntil muren på nordveggen står en beskjeden bunt med akeleie. Den er ikke bortskjemt på sollys, men får til gjengjeld nyte den nydelige kveldssola på sommeren.

 

 

Den kalde sommeren har ikke bidratt stort til blomstring her på gården så denne akeleien må nok stå noen dager til før den blomstrer for fullt.

En annen plante som hadde tilholdssted ved murveggen var en martagonlilje. Den stod ca.50 cm fra østveggen, men fikk et ublidt møte med en traktor i fjor sommer og kom aldri opp igjen. En vakker dag skal jeg få kjøpt en ny og få satt ned en plass i hagen.

Dette bildet av (den tidligere...) martagonliljen vår er hentet fra et tidligere innlegg på bloggen.

Martagonliljene blir ganske høye og har fantastiske flotte blomster.

*Hilde*

Ser du det?

Ser du hva som speiler seg i såpebobla?

Vi har vært ute i dag og blåst såpebobler og jeg har prøvd litt forskjellige fokuseringsteknikker med kameraet mitt. Ett av bildene som dukket opp var dette bildet. Dette er riktignok beskjært og er en liten del av et større bilde så denne såpebobla er forstørret ganske kraftig.

Ser du hva som speiler seg i bobla?

Til venstre står Halsebøstua og til høyre står bua som Rune drev og jobbet med i dag.

Men så oppdaget jeg det morsomme. Dette bildet befinner seg også på nedre halvdel av bobla, bare dreid 180 grader. 

Fascinerende, ikke sant? :)

Anspent stemning på tunet

Forleden dag hadde vi denne illsinte måsemammaen eller pappaen flygende over tunet. Eller det vil si tidvis stupende og med god fart i retning oss der vi kom gående (løpende...) med paraply i hånden.

Og her ser dere hvorfor. Den måtte nemlig beskytte disse tre søte små dunballene.

Hele dagen hadde de tilholdssted på gårdsplassen mens vi faste beboerne bare måtte innfinne oss med å holde oss innendørs. Selv det å kike ut kjøkkenvinduet viste seg å være risikosport.

(vi har blitt oppdaget og måsen setter kurs mot huset vårt....)

Og kikket vi ut vinduet fikk vi dette lumske blikket mot oss. Ikke annet å gjøre enn å holde seg innendørs for det blikket var bare forsmaken på hva som ventet oss hvis vi forlot huset. Opptil flere ganger slapp denne illsinte krigeren bløte bomber over tunet, av og til også farlig nært kjøkkenvinduet..

Vel, vi fant oss ikke i å være gisler i eget hus så her måtte en av oss manne seg opp og løse gisselsituasjonen. Ustyrt med bøtte, paraply og regnjakke gikk Rune rett inn i krigssonen for å flytte måsungene bort fra tunet og nærmere havet.

De søte små ble flyttet, med måsemor (eller far) stupende som en torpedo. På ett tidspunkt var vi usikre på om måsen fikk med seg at barna var flyttet, men det hele endte heldigvis godt og måsungene er observert i god behold nede i fjæra St.Hansaften :)

Midtsommer

Da har vi allerede kommet til midtsommer og har feiret St.Hansaften i fjæra på Halsebø i dag.

Sola snur og vi går mot mørkere tider. Vel, jeg skal ikke være pessimist for her oppe i nord er jo sommeren såvidt i gang nå. Vi satser på lange og varme sommerdager de neste ukene (helst innenfor ferieukene våre selvfølgelig!) og helst litt midnattsol før den forsvinner. Lyst og fint er det iallfall natt og dag og det nytes til fulle!

Dette bildet har jeg tatt i hagen vår i dag. Det er en allium fra en løk vi plantet i fjor høst. Den har nå vokst seg til å bli ca.50 cm høy og har en nydelig lilla krone på toppen.

Resten av hagen bærer foreløpig lite preg av farge. Vi har sådd blomkarse og ringblomster i vår og disse har nå omsider fått komme ut i bed og potter.

Så får vi håpe sommeren slår til slik at de ikke forblir grønnplanter...

Ha en fortsatt fin uke!

*Hilde*

Røde sko

Jeg jobber med et lite fotoprosjekt for tiden....

Skal ikke si så mye om det, men kan nevne at det innebærer litt fotografering i gamle og slitte omgivelser, helt i min ånd kan man vel si :)

Ha en fortsatt fin uke!

*Hilde*

Dufter fra vinduskarmen

 Jeg har lovt meg selv å ikke servere bare utsiktsbilder fra Halsebøstua så her kommer et lite friskt pust...vi oppholder fortsatt i vinduskarmen, men dog.. 

Her om dagen var vi og kjøpte litt potteplanter og jord for å ha ute. Jeg kunne ikke dy meg og måtte bare ha med meg hjem noen urteplanter. Fortsatt litt usikker på om disse vil trives best inne eller ute, men foreløpig får de stå inne i vinduskarmen på kjøkkenet. Iallfall så lenge et snev av pinserie herjer ute.

Vi har også kjøpt diverse frø og har store planer om å så. Det spås jo nydelig sommer i Nord-Norge så her må man bare benytte seg av sommervarmen når den kommer!

Urtene har jeg plassert i en dobbel blomsterpotte som jeg opprinnelig kjøpte til et par lavendelplanter jeg hadde på badet i fjor sommer.

Utenfor vinduet er uteplassen vår i solveggen. Der er det godt å sitte når nordavinden står inn mot land på Halsebø enkelte dager.

Hadde jeg bare kunnet servert dere lukta sammen med bildet... Det lukter nydelig av timian og mynte i vinduskarmen. I det andre vinduet har jeg plassert en rosmarin-plante som jeg håper å få brukt til diverse bakverk (nevnte jeg at rosmarin er nydelig i focaccia?)

Siste rest av 17.mai-buketten har jeg plassert i det lille desilitermålet etter bestemoren min.

Slik kan vi nyte siste rest av 17.maifargene litt lenger mens mai sakte beveger seg mot juni.

Ha en fin pinsehelg!

*Hilde*