lørdag 24. januar 2015

Detektivarbeid del 5

...en føljetong i flere deler...

Vi fortsatte søket vårt etter barna til Lauritz og Anne og begynte å lete etter Karen.
Siden det var vanlig å ta farens etternavn rundt århundreskiftet så var det ikke utenkelig at Karen hadde tatt etternavnet Andersen, evt Halsebo som Vilhelm og Olaf.

Vi søkte på Karen Andersen og Karen Halsebo og fikk med en gang opp en nekrolog over en dame som var datter av John og Karen (Halsebo) Strand. Med ett hadde vi et spor å gå etter.
I nekrologen står det at denne personen ble født i Sharon, North Dakota. Vi dro straks kjensel på stedsnavet ettersom det var destinasjonen til Olaf og Vilhelm da de emigrerte.
Vi søkte videre i folketellinger og passasjerlister og plutselig finner vi, på ankomstlisten til skipet Olaf og Vilhelm ankommer USA med, deres destinasjon i USA: Sister, Karin Strand, Sharon, North Dakota.

Karen har altså giftet seg med John (Johannes) Strand. Han kom fra Solund i Sogn og Fjordane og utvandret helt på tampen av 1800-tallet. Karen emigrerte trolig rundt 1901-02.
I folketellingen for 1910 bor Karen og John Strand i Westfield, Steele, North Dakota. I nabolaget bor også Olaf Halsebo. Han er registrert som arbeider hos Carl Johnson. Ved et tilfeldig googletreff finner vi kart over Westfield i 1911 som viser alle eiendommene og deres eiere. Nederst på kartet finner vi John Strand og rett ved siden av, Carl Johnson. Med andre ord har Olaf og Karen vært nærmeste naboer i en periode rundt 1910.


John og Karen (Halsebo) Strand
Bildet er hentet fra Sogn og Fjordane Fylkesarkiv
 Det var ekstra stas å finne et bilde av Karen og John. Ved hjelp av Google Maps Street View fikk vi også "vandret" litt i nabolaget deres i Westfield (som ligger i fylket Steele i North Dakota).
Westfield har i dag 70 innbyggere og ligger midt utpå prærielandet. Det var lite som minnet om at det en gang hadde vært et stort skandinavisk "farmermiljø" i området med gårder på rekke og rad langs prærieslettene. I dag drives det fortsatt jordbruk i området, men i en helt annen skala enn på første halvdel av 1900-tallet.

Karen døde i 1935, 58 år gammel. Det ser ut til at hun bodde på gården i Westfield frem til hun døde og er begravet ved Hoff Cemetery i Sharon i North Dakota. Karen og John fikk åtte barn sammen.


Vi hadde nå funnet fem av søsknene i USA. Det gjensto tre: Mette, Nils og Amalie...

tirsdag 20. januar 2015

Detektivarbeid del 4

....Jeg begynner å innse at tittelen på de tre siste innleggene er noe tørr, men denne føljetongen ble noe lengre enn planlagt. Jeg skulle planlagt dette litt bedre. Men men, det er jo faktisk skikkelig detektivarbeid da.

For å ta opp tråden fra forrige innlegg: Hadde også Ina emigrert til USA?

Joda, det var rett Ina vi hadde funnet. Hun hadde som noen av de andre søsknene også emigrert til USA helt i begynnelsen av 1900-tallet, helt nøyaktig i 1902, altså to år før Olaf og Vilhelm. Hun var da 16 år gammel. Hun giftet seg med nordmannen Otto Nelson trolig året etter hun kom til USA.
Vi har ikke så mye informasjon om Ina annet enn det som er nevnt, men i vår søk etter en annen av søknene dukket det plutselig opp noe interessant....

Jeg nevnte i forrige innlegg at vi ikke kunne finne spor etter Vilhelm etter ankomst til USA. Vi fant en William Halsebo født samme år, 1889, men han sto oppført med fødested i North Dakota. Dermed la vi fra oss den tanken. Men vent litt... Kunne Vilhelm ha endret navn til William? Og kunne det finnes en logisk forklaring på hvorfor fødested ikke var i Norge? Kunne det ha med å gjøre at han bare var 14 år og uten foresatte da han kom til USA?
Vi søkte på nytt og fant navnet hans flere steder på ancestry.com, bl.a på en søknad om gravstein for krigsveteraner. Søkers navn: Ina Nelson....
Brikkene falt på plass! Vilhelm måtte ha byttet navn til William. Etter en liten sjekk i Ministerialbok for Trondenes 1890-1898 kunne vi bekrefte at fødselsdatoen stemte, 30.11.1889. Og Ina Nelson, det måtte jo være søsteren hans, Ina. Men hvorfor han står oppført med fødested North Dakota har vi ikke klart å finne ut. Det kan tenkes at hans første bosted i USA var nettopp der. I følge passasjerlisten han står oppført i var hans destinasjon Sharon, North Dakota. Og hvem han skulle til? Vel, det får komme i et senere innlegg.

Vi klarer ikke å finne så mye info om Vilhelm/William, men vet at han hadde jobbet som kokk i militæret og også senere i Eureka i California (står oppført som kokk i telefonkatalogen).

Søknad om minnesmerke eller gravstein for krigsveteraner.
Søknad gjelder William Halsebo og er signer av Ina Nelson.

 
Vi hadde funnet fire av åtte søsken i USA, de fire yngste søsknene faktisk.
Men hva med de fire eldste: Mette, Amalie, Nils og Karen?
 
 
 


mandag 19. januar 2015

Detektivarbeid del 3

I vårt søk etter etterkommerne etter Lauritz og Anne startet vi med å søke etter Olaf og Vilhelm. Et lite dykk i digitalarkivet (www.digitalarkivet.no) kunne fortelle oss at Olaf og Vilhelm var registrert på en passasjerliste for et skip med utreise fra Trondheim med destinasjon New York. Begge var registrert med etternavn Laurits. Halsebo og dette gjorde at vi måtte tenke litt nytt angående søk på etternavn. Søskenflokken hadde opprinnelig hatt etternavnene Lauritsen eller Lauritsdatter, men nå oppdaget vi altså at noen hadde tatt navnet Halsebo etter gården Halsebø. Å endre etternavn var ganske vanlig rundt århundreskiftet ettersom ny navnelov trådde i kraft. I følge den nye loven skulle barn ta fars etternavn eller gårdsnavn. Dermed måtte vi begynne å lete på "Halsebo" og "Andersen/Anderson" i tillegg til Lauritsen/Lauritsdatter.


Olaf og Vilhelm var henholdsvis 16 og 14 år da de emigrerte. Turen gikk via Hull i England og til Glasgow hvor båten Colombia satte kursen mot New York 19.mars 1904.
Etter ankomst i USA 24.mars 1904 forsvinner alle spor etter Vilhelm, men Olaf finner vi i folketellingen i 1910. Han bor da i Westfield, Steele, North Dakota hos familien Johnson hvor han står oppført som arbeider. I folketellingen ti år senere i 1920 dukker han opp i A A Humphreys Millitary Camp, Fairfax, Virginia. Han står nå registrert som gift, men vi klarer ikke å finne noe mer informasjon angående dette.


Fra US, Adjutant General Military Records hvor det er skrevet om Olav Halsebo, "born Harstead, Norway".

 

I folketellingen i 1930 står han registrert på adressen til Arthur Selland. Arthur er Olafs nevø og bor i Shasta, California. Med andre ord må det være flere søsken av Olaf som har emigrert. Vi får plutselig enda et spor å gå etter. For hvem var foreldrene til Arthur Selland? Etter noen små søk får vi opp Henry og Helga A Stelland.
Olaf hadde en søster som het Helga. Etter noen søk til finner vi henne, Helga Andersen. Det må jo være Olafs søster. Vi googler og styrer og kveldstimene går. Og etter litt graving i diverse arkiver finner vi etterkommere etter Helga og Henry og videre etterkommerne etter Arthur Selland.
Vi har en mailadresse og sender mail med info og noen spørsmål. Kan det være rett Helga? Vi venter i spenning på svar.

Knapt et døgn senere kommer det svar. Joda, Helga og Henry var denne personens besteforeldre og Helga hadde en bror som het Olaf Halsebo. Det fantes også en tante Edith i USA som var Helgas søster, men der stopper vi opp. Edith? Helga hadde ingen søsken med det navnet.
Neste dag kommer en ny mail. Rettelse: Hun het ikke Edith, men Eina (han var litt usikker på stavingen).

Kunne det kanskje være Helgas søster Ina? Vi peilet oss plutselig inn på rett spor igjen...



* to be continued *


Kilder:
www.ancestry.com
www.digitalarkivet.no
www.geni.com
www.newspapers.com


søndag 18. januar 2015

Detektivarbeid del.2

Det er kanskje på sin plass å oppfriske litt rundt historien om Anne og Lauritz som var de første som bodde i Halsebøstua.

Anne var oppvokst på Halsebø, mens Lauritz kom fra Fauskevåg, noen kilometer unna.
De fikk til sammen 10 barn, men to av barna døde som spedbarn.
En eller annen gang i løpet av perioden 1873-1876 bygde de altså huset vårt, eller Halsebøstua som vi har valgt å kalle det. Huset lå den gang en annen plass enn i dag, mest sannsynlig i klyngetunet på Halsebø. Huset ble flyttet av neste eier rundt århundreskiftet til der det står i dag.

Vel, tilbake til Lauritz og Anne.
De fikk altså ti barn:

* Rakel Marie Lauritsdatter f.1870 d.1871
* Mette Amalie Lauritsdatter f.1872
* Nils Marelius Lauritsen f.1875
* Karen Margrethe Lauritsdatter f.1877
* Amalie Sofie Lauritsdatter f.1879
* Helga Marie Kristina Lauritsdatter f.1881
* Ina Marie Lauritsdatter f.1886
* Olaf Marian Peder Lauritsen f.1887
* Vilhelm Konrad Realf Lauritsen f.1889
* Ana Marie Lauritsdatter f.1891 d.1891

Den siste på lista, Ana Marie, ble født i begynnelsen av desember 1891. Bare noen dager senere dør moren Anne av lungebetennelse. Hun begraves 22.desember 1891 og samme dag dør lille Ana Marie, også hun av lungebetennelse. Lauritz står tilbake som enkemann med ansvar for 8 barn (de 3-4 eldste var nok kanskje for gamle til å regnes som barn, men de stod like mye igjen med sorgen over å ha mistet moren sin samt lille Ana Marie).
Det skal gå bare 19 dager fra Anne dør og til barna også opplever å miste faren Lauritz som dør av "mavebetendelse" 4.januar 1892.

Gården selges på auksjon og barna blir fordelt på minst tre forskjellige husholdninger i områdene Halsebø og Fauskevåg.
Men hva skjer med dem videre?

Jakten vår startet tilfeldigvis med Olaf og Vilhelm. Og sporet vi fant var en passasjerliste fra 1904. Destinasjon: New York....

Fortsettelse følger....

lørdag 17. januar 2015

Detektivarbeid

Det er stilt fra Halsebøstua for tiden. Det skyldes en god blanding av ren latskap og at vi for tiden driver litt spennende detektivarbeid for å finne litt info om menneskene som bodde i Halsebøstua på slutten av 1800-tallet. Og mye spennende info dukker opp så bare følg med i fortsettelsen :)

Pga alt detektivarbeidet ble julepynten stående på vent noen dager, halvveis nedpakket mens vi gravde oss ned i folketellinger, passasjerlister og slektstrær som dukket opp via Google. Vi har blitt riktig så dyktige brukere av ancestry.com og lært oss noen triks om hvordan man finner frem blant millioner av navn (som igjen finnes i utallige versjoner viser det seg). Og freidig som man da må være for å finne informasjonen man er ute etter så har vi kommet i kontakt med et par etterkommere på andre siden av dammen. Mine 7-menninger faktisk. Ikke tjukkeste slekta, men pytt sann.

Jeg har skrevet tidligere om Lauritz og Anne som var de første som bodde i Halsebøstua i dette innlegget Gårdens historie for snart to år siden. Det er en trist historie om mor og far som dør med tre ukers mellomrom og etterlater seg åtte barn i alderen 2 til 21 år. Spørsmålet vi begynte å stille oss da var: Va skjedde med disse barna? Og med det som utgangspunkt begynte vi detektivarbeidet vårt. Etter hvert ballet det på seg og mer og mer info dukket opp. Vi ble oppslukt!


 
Fortsettelse følger.....
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Ta gjerne en titt på dette