Etter mye graving, plensåing og enda mer graving så er det ikke så mye igjen av den opprinnelige hagen rundt Halsebøstua. Men langs med muren finner vi likevel planter som opprinnelig har tilhørt hagen rundt huset. Ridderspore, ripsbærbusker og rabarbra hører hjemme i gamle nordnorske hager. Det samme gjør denne blomsten som jeg tok bilde av i lav kveldssol i går kveld.
Helt inntil muren på nordveggen står en beskjeden bunt med akeleie. Den er ikke bortskjemt på sollys, men får til gjengjeld nyte den nydelige kveldssola på sommeren.
Den kalde sommeren har ikke bidratt stort til blomstring her på gården så denne akeleien må nok stå noen dager til før den blomstrer for fullt.
En annen plante som hadde tilholdssted ved murveggen var en martagonlilje. Den stod ca.50 cm fra østveggen, men fikk et ublidt møte med en traktor i fjor sommer og kom aldri opp igjen. En vakker dag skal jeg få kjøpt en ny og få satt ned en plass i hagen.
Dette bildet av (den tidligere...) martagonliljen vår er hentet fra et tidligere innlegg på bloggen.
Martagonliljene blir ganske høye og har fantastiske flotte blomster.
*Hilde*
Akeleie er skikkelig hardfør, de kommer opp igjen på tross av graving her også. Heldigvis, for jeg synes de er skikkelig fine. Har slike lilla som du, samt rosa. Passer flott til et gammelt hus. (",)
SvarSlettAkeleier er min favoritt blant alle blomstene i hagen. Den frøsår seg overalt og dukker opp i alle farger. Jeg plukker inn flere buketter hver sommer og det er vel verdt å ta med seg forstørrelsesglasset ut for å studere blomsten. Dessuten minner den meg om bestemor og søstrene hennes.
SvarSlettOm du vil ha frø fra flere akeleier så er det bare å si fra. Har hvite, røde, rosa og blå, men man kan jo aldri garantere fargen for disse krysser seg jo vilt. Det dukket opp en grønn en for noen år siden, men den forsvant en dag jeg var litt for rask i lukinga. Skal forbi deg om noen dager Maria, så du kan få du også.
Hilsen Camilla i byen