Dekket bord

Mange sier vi må være sprø som legger så mye arbeid ned i å pusse opp bygningene på gården.
Så klart krever det både tid og energi å pusse opp flere bygninger, men prosessen har vekket noe i oss. En ydmykhet for de som drev her før oss, de som la det første grunnlaget for en gård her på Halsebø, de som ordnet jord og marker og vedlikeholdt dem i gode og dårlige sesonger, som slet seg gjennom usikre avlinger, harde vintre, korte sommere, lange arbeidsdager. Kona som drev gården hjemme mens mannen og kanskje flere sønner var ute på havet i månedsvis. Uvissheten om de kom hjem igjen.
Sykdom og dårlig helse, manglende medisiner og dårlig tilgang på medisinsk hjelp. Død pga sykdommer vi i dag kan regne som bagateller eller som vi kan vaksinere oss mot.
Et liv preget av både motgang og gode tider, kanskje mest det første.

"melkekrakk"

Det harde livet til fiskerbonden, kona, som måtte ta vare på gården og kanskje flere barn mens mannen hennes og de eldste sønnene var på havet i harde vintermåneder. Uten å vite for sikkert om de klarte seg.

 Et liv der ødelagte ting måtte fikses, der det ikke var mulig å bare dra på butikken og kjøpe nytt.

Vi kommer bare til dekket bord.
Kanskje mangler det litt på bordet, men nå gjenstår det bare for oss å nyte maten.