Siste kapittel skulle vise seg å ta lengre tid å finne ut av enn de forrige.
Det hadde til nå vært relativt lett å finne de andre ettersom det fantes spor etter alle fem på www.ancestry.com. Men det skulle vise seg å bli noe vanskeligere å finne spor etter Mette og letingen kom til å ta lengre tid enn vi hadde regnet med. Noen tilfeldigheter førte likevel til at det dukket opp noen spor til slutt
.
Det gjensto altså tre søsken i søket vårt etter barna til Lauritz og Anne.
For hvor ble det av Mette, Amalie og Nils? De foreløpige sporene førte oss ikke så langt unna Halsebø.
Nils Marelius:
Vi finner Nils Lauritzen Halsebø i "Folketellingen 1900 - skipslister fra inn og utland". Han står da oppført som donkymand og ugift. Donkymand er ifølge wikipedia en betegnelse som ble brukt på en erfaren mann i maskinrommet på dampskip. Betegnelsen ble gjerne brukt på en erfaren seiler som manglet formell utdannelse eller sertifikater.
Han gifter seg 20.04.1904 med telefonistinde Jenny Stoltenberg Vik (f.1883) fra Årnes like nord for Harstad sentrum. De får til sammen 6 barn hvorav to dør enten ved fødsel eller som spedbarn.
Ved folketellingen i 1910 står de registrert med navnet Halsebøe og bor da midt i sentrum av Harstad. Nils står oppført som maskinmester.
Deres sjette og siste barn blir født 2.juli 1911. Samme dag dør Nils av tuberkulose og Jenny står igjen som enke med fire små barn, ett av dem nyfødt....
Amalie Sofie:
Vi finner Amalie to ganger i kirkebøkene under Fødte og døpte hvor hun står oppført som mor til to barn. Begge er registrert som uekte barn og er oppført med forskjellige fedre.
I 1899 får hun en jente, Levie Antonette med korporal Aksel Ragnvald Grande. Levie vokser opp som pleiedatter hos en familie i Nordvika, ca.5 km unna. I 1903 får hun enda en jente, Olga Isabella med gift mand Henry Waldemar (Nordvik). Hvor hun vokser opp vet vi ikke.
Amalie giftet seg i 20.06.1907 med støper Haakan Johansen Ekman f.1856 i Sverige. Haakan jobber som metallstøper i Harstad i denne perioden.
I kirkebøkene for Trondenes finner vi at Amalie og Haakon får et barn sammen. Haakon Jerløv blir født 08.11.1909, men dør 11.03.1910 av bronkitt. Bare et par uker etter at lille Haakon blir født står Haakan Ekman oppgitt som far til et uekte barn som han har fått med en ugift jente fra Harstad.
I denne perioden bor Haakan og Amalie på Seljestad i Harstad og Haakan står oppført som metalstøper på mek.verksted.
Under folketellingen for 1910 finner vi Amalie under navnet Amalie Echmann registrert på en adresse i Fjordgata i Harstad sammen med Jørgen Aanesen fra Tysfjord. Amalie står oppført som gift og at Manden jøtler. Vi har googlet ordet jøtle, men ikke klart å finne ut hva det betyr. Hvis noen kan gi oss et godt svar på det så er vi veldig takknemlige!
Ifølge et slektsforum på nettet får Haakan og Amalie i 1911 en datter sammen med navn Nanny. Vi finner henne i kirkebøker fra Sør-Varanger og oppdager da at Amalie og Haakan har bodd i Kirkenes denne perioden. Kan Haakan ha jobbet ved A/S Sørvaranger gruver i en periode?
Amalie dør to år senere, 20.08.13 av lungeblødning efter tæring. Hun står da oppført som ugift husbestyrerinde Amalie Lauritsen. Hvorfor hun nå er ugift er usikkert. Kanskje er det en skrivefeil eller så har Amalie og Haakan blitt skilt. Etter Amalies død gifter Haakan seg på nytt med Julie Iversen fra Ånstad som jobber som tjenestepike hos Amalie og Haakan. De flytter til Bjørnevatn i Sør-Varanger og Nanny blir med dem.
Fjorgata i Harstad ca.1910 (lokalhistoriewiki.no) Amalie bodde på en adresse i Fjordgata i 1910. |
Mette Marie:
Vi hadde funnet alle de andre syv søsknene, men slet med å finne spor etter Mette. Vi fant likevel ut av hun gifter seg i 1896 med Konrad Alfred Schrøder Andreassen fra Gausvik. De bosetter seg på gården Berglund i Gausvik, en mil sør for Halsebø. Mette står ved folketellingen 1900 registrert med etternavn Nilsen og har dermed tatt morens pikenavn etter at det ble vanlig å endre etternavn til slektsnavn rundt århundreskiftet. På gården bor også søsteren Ina som står oppført som tjenestepike.
Det neste sporet etter Mette og Konrad er fødselen til deres første barn, Evald August 28.04.1902. Deretter finner vi ikke flere spor etter dem i digitalarkivet. I folketellingen fra 1910 står gården Berglund oppført på nye eiere. Hvor var det blitt av Konrad og Mette mellom 1902 og 1910?
Da slo tanken oss at kanskje også Mette hadde emigrert til USA. Vi søkte på ulike etternavn: Andersen, Andersson, Halsebo, Nilsen, Berglund. Men det var ved en tilfeldighet at Gausvik skulle lede oss inn på rett spor igjen. For i folketellingen for 1930 i USA finner vi Conrad og Metha Gausvik, begge født 1872 i Norge. Alt stemte, til og med navnet på sønnen Evald August.
Mette emigrerte i 1903 sammen med barna Leikny og Evald. Konrad var allerede dratt over til USA og tok imot Mette og barna da de kom etter. Det ser ut til at de bodde i Minot, North Dakota mesteparten av sitt liv i USA.
Vi hadde funnet alle åtte, etter utallige kvelder med søking på nettet samt litt utveksling av mailer med etterkommere på vestkysten av USA. Seks av åtte søsken hadde emigrert til USA i perioden 1900-1904 og flere av dem måtte ha beholdt kontakten etter at de kom til USA.
***
Disse personene som vi verken har møtt eller har noe kjennskap til har nesten blitt levende for oss. Vi har nærmest fulgt dem på reisen fra et trygt familieliv på Halsebø til en verden snudd på hodet da foreldrene døde og for flere av dem en reise til en ny verden på andre siden av Atlanterhavet. Livet for de åtte søsknene var nok som livet for folk flest på den tiden, preget av tap av barn og nær familie, hardt arbeid og en usikker fremtid.
Det var godt å se at de fleste i søskenflokken holdt kontakten, til tross for stor aldersforskjell og en splittet familie.
***
På www.digitalarkivet.no finner man også utrolig mye, men her som på ancestry.com gjelder det å søke med åpent sinn. Personene man søker etter kan ha vært registrert med ulike etternavn, navnesammensetninger eller skrivemåte. Det kan derfor være lurt å f.eks søke med fornavn og fødested, evt fødselsår.
Men vær obs.... kveldstimene går fort unna...
kanskje jøtler er en annen skrivemåte/staving av gjørtler, håndverker som arbeider med og eller støper i metall?
SvarSlettHilsen Eli.
Så artig at dere fant alle sammen. Man blir liksom kjent med folk på denne måten også, og føler at man kan se dem for seg.
SvarSlettJeg tror Eli har rett angående jøtler.
Var en på facebook også som kom fram til samme konklusjon. Så å jøtle betyr nok å drive med metallstøping, noe også Haakan Ekman gjorde.
SvarSlett