På denne dag for 123 år siden..

I dag, 8.juni, er det nøyaktig 123 år siden det var auksjon i dødsboet etter Laurits og Anne her på gården på Halsebø. Denne dagen ble alt innbo og løsøre solgt til personene som hadde møtt opp. Auksjonen var annonsert lokalt, bl.a på handelsstedet på Gressholman, i Harstadsjøen (den gang sentrum av Harstad by) og på kirkebakkene på Trondenes, Skånland og Bjarkøy.

I protokollen etter auksjonen står det i innledningen:

År 1892 den 8de Juni afholdes efter Forlangende fra Senjens Skifteret 

Auction paa Halsebö i Boet efter 

Gaardmand Laurits Andersen (.....) over Boets Lösöre.

I protokollen finner vi en liste over alt som ble solgt, hva det ble solgt for og hvem som kjøpte det.

Listen gir oss en fin pekepinn på hvordan det sto til økonomisk for Laurits og familien hans. De hadde bl.a én hest, 3 kyr, 10 sauer, tre høner og en hane, en rokk, kaffekvern, flere kister, 10 torskegarn, ljå, høvler, et klaffebord, fire stoler, en klokke og mye mer. Med andre ord helt ok for en familie som levde av gårdsdrift og fiske og der far i tillegg var tømmermann. 

Utfra lista virker det som familien hadde det de trengte og kanskje kan man konkludere med at de rent økonomisk lå bra an. De bodde også i et hus som på den tiden heller ikke var av de minste.

Åtte dager etter auksjonen på Halsebø ble selve gården solgt på auksjon på Trondenes lensmannkontor 16.06.1892. Kjøper var Torberg Hansen fra Rogla. Han eide gården frem til han solgte den i 1917.

Auksjonen ble annonsert i Tromsø Amtstidende 19.mai 1892.

Utsnitt av bilde hentet fra www.nb.no

Her er en liste over barna, alderen deres og hvor mye de arvet fra boet etter foreldrene.

Siden sju av de åtte barna var mindreårige da foreldrene døde, ble det foretatt et offentlig skifte over boet etter Laurits og Anne. Etter at boet var gjort opp og alle kreditorene hadde fått sin part var det bare de åtte arvingene som sto igjen. De fikk den resterende summen, 1662 kr på deling, 207,76 kr hver. I dag ville det utgjort ca.13.500 kr til hver av dem. For de fem som emigrerte til USA så var kanskje dette et godt bidrag til billetten over Atlanteren.

I løpet av 8 dager ble altså gård og innbo solgt og de hverdagslige gjenstandene fra livet på gården ble spredt for alle vinder. Disse dagene i juni 1892 måtte ha vært tunge for barna til Laurits og Anne som fortsatt sørget over tapet av foreldrene som døde ca. et halvt år tidligere.

***

Stikk gjerne innom i morgen så får dere "møte" Laurits.