Detektivarbeid del 3

I vårt søk etter etterkommerne etter Lauritz og Anne startet vi med å søke etter Olaf og Vilhelm. Et lite dykk i digitalarkivet (www.digitalarkivet.no) kunne fortelle oss at Olaf og Vilhelm var registrert på en passasjerliste for et skip med utreise fra Trondheim med destinasjon New York. Begge var registrert med etternavn Laurits. Halsebo og dette gjorde at vi måtte tenke litt nytt angående søk på etternavn. Søskenflokken hadde opprinnelig hatt etternavnene Lauritsen eller Lauritsdatter, men nå oppdaget vi altså at noen hadde tatt navnet Halsebo etter gården Halsebø. Å endre etternavn var ganske vanlig rundt århundreskiftet ettersom ny navnelov trådde i kraft. I følge den nye loven skulle barn ta fars etternavn eller gårdsnavn. Dermed måtte vi begynne å lete på "Halsebo" og "Andersen/Anderson" i tillegg til Lauritsen/Lauritsdatter.


Olaf og Vilhelm var henholdsvis 16 og 14 år da de emigrerte. Turen gikk via Hull i England og til Glasgow hvor båten Colombia satte kursen mot New York 19.mars 1904.
Etter ankomst i USA 24.mars 1904 forsvinner alle spor etter Vilhelm, men Olaf finner vi i folketellingen i 1910. Han bor da i Westfield, Steele, North Dakota hos familien Johnson hvor han står oppført som arbeider. I folketellingen ti år senere i 1920 dukker han opp i A A Humphreys Millitary Camp, Fairfax, Virginia. Han står nå registrert som gift, men vi klarer ikke å finne noe mer informasjon angående dette.



Fra US, Adjutant General Military Records hvor det er skrevet om Olav Halsebo, "born Harstead, Norway".

 

I folketellingen i 1930 står han registrert på adressen til Arthur Selland. Arthur er Olafs nevø og bor i Shasta, California. Med andre ord må det være flere søsken av Olaf som har emigrert. Vi får plutselig enda et spor å gå etter. For hvem var foreldrene til Arthur Selland? Etter noen små søk får vi opp Henry og Helga A Stelland.
Olaf hadde en søster som het Helga. Etter noen søk til finner vi henne, Helga Andersen. Det må jo være Olafs søster. Vi googler og styrer og kveldstimene går. Og etter litt graving i diverse arkiver finner vi etterkommere etter Helga og Henry og videre etterkommerne etter Arthur Selland.
Vi har en mailadresse og sender mail med info og noen spørsmål. Kan det være rett Helga? Vi venter i spenning på svar.

Knapt et døgn senere kommer det svar. Joda, Helga og Henry var denne personens besteforeldre og Helga hadde en bror som het Olaf Halsebo. Det fantes også en tante Edith i USA som var Helgas søster, men der stopper vi opp. Edith? Helga hadde ingen søsken med det navnet.
Neste dag kommer en ny mail. Rettelse: Hun het ikke Edith, men Eina (han var litt usikker på stavingen).

Kunne det kanskje være Helgas søster Ina? Vi peilet oss plutselig inn på rett spor igjen...

* to be continued *

Kilder:
www.ancestry.com
www.digitalarkivet.no
www.geni.com
www.newspapers.com

Detektivarbeid del.2

Det er kanskje på sin plass å oppfriske litt rundt historien om Anne og Lauritz som var de første som bodde i Halsebøstua.

Anne var oppvokst på Halsebø, mens Lauritz kom fra Fauskevåg, noen kilometer unna.
De fikk til sammen 10 barn, men to av barna døde som spedbarn.
En eller annen gang i løpet av perioden 1873-1876 bygde de altså huset vårt, eller Halsebøstua som vi har valgt å kalle det. Huset lå den gang en annen plass enn i dag, mest sannsynlig i klyngetunet på Halsebø. Huset ble flyttet av neste eier rundt århundreskiftet til der det står i dag.

Vel, tilbake til Lauritz og Anne.
De fikk altså ti barn:

* Rakel Marie Lauritsdatter f.1870 d.1871
* Mette Amalie Lauritsdatter f.1872
* Nils Marelius Lauritsen f.1875
* Karen Margrethe Lauritsdatter f.1877
* Amalie Sofie Lauritsdatter f.1879
* Helga Marie Kristina Lauritsdatter f.1881
* Ina Marie Lauritsdatter f.1886
* Olaf Marian Peder Lauritsen f.1887
* Vilhelm Konrad Realf Lauritsen f.1889
* Ana Marie Lauritsdatter f.1891 d.1891

Den siste på lista, Ana Marie, ble født i begynnelsen av desember 1891. Bare noen dager senere dør moren Anne av lungebetennelse. Hun begraves 22.desember 1891 og samme dag dør lille Ana Marie, også hun av lungebetennelse. Lauritz står tilbake som enkemann med ansvar for 8 barn (de 3-4 eldste var nok kanskje for gamle til å regnes som barn, men de stod like mye igjen med sorgen over å ha mistet moren sin samt lille Ana Marie).
Det skal gå bare 19 dager fra Anne dør og til barna også opplever å miste faren Lauritz som dør av "mavebetendelse" 4.januar 1892.

Gården selges på auksjon og barna blir fordelt på minst tre forskjellige husholdninger i områdene Halsebø og Fauskevåg.
Men hva skjer med dem videre?

Jakten vår startet tilfeldigvis med Olaf og Vilhelm. Og sporet vi fant var en passasjerliste fra 1904. Destinasjon: New York....

Fortsettelse følger....

Detektivarbeid

Det er stilt fra Halsebøstua for tiden. Det skyldes en god blanding av ren latskap og at vi for tiden driver litt spennende detektivarbeid for å finne litt info om menneskene som bodde i Halsebøstua på slutten av 1800-tallet. Og mye spennende info dukker opp så bare følg med i fortsettelsen :)

Pga alt detektivarbeidet ble julepynten stående på vent noen dager, halvveis nedpakket mens vi gravde oss ned i folketellinger, passasjerlister og slektstrær som dukket opp via Google. Vi har blitt riktig så dyktige brukere av ancestry.com og lært oss noen triks om hvordan man finner frem blant millioner av navn (som igjen finnes i utallige versjoner viser det seg). Og freidig som man da må være for å finne informasjonen man er ute etter så har vi kommet i kontakt med et par etterkommere på andre siden av dammen. Mine 7-menninger faktisk. Ikke tjukkeste slekta, men pytt sann.

Jeg har skrevet tidligere om Lauritz og Anne som var de første som bodde i Halsebøstua i dette innlegget Gårdens historie for snart to år siden. Det er en trist historie om mor og far som dør med tre ukers mellomrom og etterlater seg åtte barn i alderen 2 til 21 år. Spørsmålet vi begynte å stille oss da var: Va skjedde med disse barna? Og med det som utgangspunkt begynte vi detektivarbeidet vårt. Etter hvert ballet det på seg og mer og mer info dukket opp. Vi ble oppslukt!

 

Fortsettelse følger.....

God Jul!

Her kommer et kanskje litt forsinket God Jul fra oss på Halsebø.

Det har vært en skikkelig bloggtørke nå før jul og mange har spurt meg om det ikke kommer et "juleblogginnlegg" snart. Og det har jeg jo selvfølgelig hatt planer om lenge, det var bare så vanskelig å finne motivasjonen til å finne fram noe juleaktig bak alt av rot og leker. Dessuten ble det bestilt nytt kamera før jul og jeg la derfor store planer om en liten fotosession når det ankom. Kameraet kom, jeg fikk tatt bildene og så dro vi på julefeiring hos svigers. Der fikk jeg ikke lastet over bilder til bloggen, trolig grunnet noe datagreier (gudene vet). Vel hjemme med egen PC oppdaget jeg at kameraet mitt er for nytt til versjonen av Photoshop Elements som jeg har på PCen, dermed får jeg ikke redigert bildene i raw-format inntil videre. Men noen vanlige JPG'er skulle vel duge de også så her kommer det noen bilder fra vår første jul i Halsebøstua.

 

Dette bildet er riktignok ikke fra Halsebøstua, men her speiler jeg og minstemor oss i ei julekule hos svigers :)

 

Lille prinsesse minstemor sjekker ut gavene under treet vårt. Disse lå bare til pynt inntil vi skulle dra på julefeiring.

Juletreet har vi plassert i finstua.

Julegardinene er de vi har hatt i det andre huset og ble hengt opp til tross for at jeg egentlig ønsket noe litt mindre rødt... Men det får bli på neste års julepyntbudsjett.

En liten titt inn på kjøkkenet.

På stolen henger et bittelite juleforkle som svigermor sydde da eldstedattera vår var kanskje et par år. Nå er det minstemor som kan gå rundt med dette i jula.

Åkleet kommer fra min farmor og farfar. Vi er litt usikre på om dette er brodert av farmor eller kjøpt ferdig. Men det passer nå fint inn uansett syns nå jeg. Det gir en fin julestemning på kjøkkenet.

Da vi overtok huset, fant vi en del gammel juletrepynt i en eske. Blant pynten lå det mange lysholdere til juletreet. Da jeg så over disse før jul var det dessverre bare noen få som var brukbare.

Her har jeg satt et lys på treet til ære for dere blogglesere, for makan til raskt brennende lys har jeg ikke sett før. De er jo brunnet opp før man vet ordet av det. Jeg følte nesten jeg måtte stå konstant vakt ved lyset, og det var ett lys... Jeg vil tro det er gode grunner til at disse ikke brukes mer..

Flaggene var for øvrig også en del av julepyntsortimentet :)

 

 

 Her er det jobbhelg på undertegnede før det blir 4 late feriedager deretter som skal nytes med kaffebesøk og familietid.

 

.Ha en fortsatt fin jul!

*Hilde*

På jakt etter nordlyset

Her en kveld for noen dager siden var jeg ute et lite ærend og ble stående og beundre nordlyset som bredte seg over himmelen. Jeg bestemte meg for at jeg skulle ta med meg kamera og stativ og gå ut på nordlysjakt. Men skal man ta bilde av nordlyset må man være på rett sted til rett tid. Det var ikke jeg. Det vil si, nordlys var det, men ikke på langt nær så fantastisk som 30 minutter tidligere. Typisk...

Men jeg fikk tatt noen bilder, testet ut lukketid, blenderåpning, ISO og alt det der (pluss pådratt halvfrosne tær og fingre) og endte opp med et bilde som ikke var mer enn ok sammenlignet med hva jeg kunne fått 30 minutter tidligere. Men men, øynene skal herved holdes mer åpne og rettet opp mot himmelen på kalde og klare dager sånn at det kanskje blir bedre fangst neste gang. Inntil da får dere et glimt av bittelitt nordlys over Halsebøstua og fjøsen en iskald oktoberkveld.

Det ser nesten ut som vi har flombelysning i Halsebøstua, men det skyldes bare lang lukketid og kanskje for så vidt også at det meste av lys sto på akkurat da (ja, vi er slike som f.eks glemmer av Earth Hour dessverre...)

Ha en flott uke, alle sammen!
*Hilde i Halsebøstua*

"Nytt" salongbord

Før vi flyttet inn i Halsebøstua kjøpte vi et kistebord for å ha i storstua. Da alt av møbler var kommet inn fant vi ut at kistebordet ikke passet inn likevel. Dermed startet jeg jakten på et nytt bord. Ideelt sett ville jeg ha et gammelt bord og gjerne av typen teakbord fra 50-60-tallet. På selge-kjøpe-sidene på facebook dukket det stadig vekk opp bord som kunne være aktuelle, men enten var de for lange, for slitt eller ikke helt det jeg var ute etter. Da la jeg ut annonse selv på disse sidene og fikk med en gang melding fra en som hadde et bord i perfekt lengde. Og det viste seg å være utrolig godt tatt vare på. Noe olje trengs nok for å få overflata fin igjen, men ellers er bordet plettfritt.

I utgangspunktet har jeg aldri hatt sansen for disse teakbordene, men heldigvis er det lov å ombestemme seg. Nå syns jeg disse er nydelige og elegante, bare de befinner seg i rette omgivelser.

 

Det nye salongbordet glir rett inn blant litt nytt og litt gammelt. Det passer spesielt godt sammen med de gamle 50-tallsstolene våre.

Nå gjenstår det bare å påføre flerfoldige lag med teakolje og forpeste stua enda litt til før bordet er så godt som nytt igjen. Og brikker må skaffes før bordet blir ødelagt av svetteringer etter kaffekoppene.

 

Ha en fortsatt fin helg!!

*Hilde i Halsebøstua*

Kjøkkenforvandling

Der var vi omsider online i Halsebøstua!

For en glede, for like før montørene kom hadde jeg akkurat brukt opp datapakken på mobilen. De megabitene fyker raskt avgårde med mobildata. Men viktigst av alt, nå kan endelig bloggen gjenoppstå siden PC'en omsider er koblet til internett. Juhu!

 

Jeg har hatt en del bilder liggende på PC'en i påvente av at vi skulle komme oss online. Så her kommer omsider bilder fra kjøkkenet.

Bare for å vise utgangspunktet (bildet er tatt i 2011)... Her var platene på veggene revet og panelet var ennå ikke skrapet og pusset. Med andre ord: MYE gjensto.

Men etter mye arbeid kunne vi endelig ta i bruk kjøkkenet i sommer og kjøkkenbenken ved vinduet er helt klart mitt favorittområde på kjøkkenet. Her er det utrolig koselig å stå og smøre seg frokost mens morgensola skinner inn vinduet. Og lite benkeplass ser det ikke ut til at vi trenger å bekymre oss for. Det gamle bordet har nemlig to store klaffer og er en bra supplering til kjøkkenbenken. I tillegg er det en koselig plass å sitte og spise også.

 

Fra kjøkkenet og ut i storstua og finstua.

Da frosten meldte sin ankomst noe uventet her om dagen, fikk den store Mårbacka'en min flytte inn i kjøkkenvinduet. Der stortrives den og den ser ikke ut til å være klar for overvintring i kjelleren riktig ennå.

 

På benken står diverse matvarer som mel, pasta og frokostblanding lett tilgjengelig samtidig som det er dekorativt med de gamle Norgesglassene.

 

Det var første ladning med bilder, mer kommer :)

Vi bor oss fortsatt inn i huset, men kan iallfall si at vi stortrives her!

Ha en fin helg!

 

*Hilde*

 

Endelig kom merkedagen!

7.september 2014 ble den store merkedagen da vi endelig flyttet inn i Halsebøstua!

For første gang på over 40 år bor det nå folk i huset og jeg tror og håper at huset er like fornøyd med innflyttingen som vi er. I dag er det nøyaktig fire år siden vi flyttet til Halsebø og det er litt rart å sitte og tenke tilbake på den tiden da vi satt og drømte oss frem til nettopp DEN dagen da vi skulle flytte inn. Det føltes faktisk litt surrealistisk første kvelden, natta og ikke minst første morgenen vi våknet opp i huset. Nå er vi faktisk DER.

 

Noe flikking gjenstår riktignok, men det skal vi alltids få gjort unna etter hvert.

 

 

Vi har bodd der nede i fire dager nå og stortrives! Det er så koselig stemning i huset, avslappet og rolig. Jentene ser også ut til å trives selv om ikke alt av leker og barnerom er helt 100% på plass.

 

Det er kanskje på sin plass å uttrykke STOR takknemlighet til familiene våre som har fulgt oss hele veien med dugnadsarbeid, utallige arbeidstimer, barnevakt og psykisk støtte (ikke minst). Veien hadde vært utrolig tung å gå uten dere. Tusen takk! 

 

Da kan jeg endelig få si:

Velkommen til oss!

 

 

Ha en fin torsdag (snart helg!)

*Hilde*

 

Et lite nurk på besøk

For en tid tilbake fikk jeg endelig anledning til å prøve ut Halsebøstua som fotostudio (har hatt lyst kjempelenge!).

En snill mamma og pappa lånte meg lille B som fotomodell og i løpet av 1,5 time prøvde vi ut ulike steder i stuene som kunne brukes til fotografering. Lille B var kjempeflink og selvfølgelig helt nydelig modell!

 

Nå skal det sies at jeg ikke driver som fotograf, men pleier fotograferingen som en spennende hobby.

Og med tillatelse fra foreldrene til lille B legger jeg ut noen bilder fra vår lille fotosession :)

 

 

 

Tusen takk til foreldrene for lånet av et sånt skjønt lite nurk.

Jeg storkoste meg og er nå mange fotograferfaringer rikere.

Og Halsebøstua fungerte kjempefint som fotostudio med alle vinduene som slapp inn masse fint og naturlig lys :)