Det slo meg da jeg her om dagen hørte Moddi på radioen med sangen "House by the sea"...
"...in my heart I belong in a house by the sea"
at......ja, det gjør jeg faktisk! :)
Det er noe med havet og kysten som gjør at jeg føler meg hjemme. Ikke bare det man kan oppleve av natur, men historien og arven etter de som en gang livnærte seg av det kysten hadde å tilby.
Mine forfedre besto i stor grad av bønder og fiskere, gjerne i kombinasjon.
Fiskarbonden.
Selvfølgelig har det opp gjennom århundrene dukket opp både prester, snekkere, handelsmenn og sikkert noen kjeltringer også, men så er det denne fiskarbonden som fascinerer meg mest. :)
Halsebøstua representerer for meg en liten bit av historien som jeg på en eller annen måte føler meg hjemme i. Det gjorde jeg også før vi kjøpte her på Halsebø. Derfor er det kanskje ikke så rart at vi endte opp nettopp her. Med et gammelt innholdsrikt hus med utsikt over fjorden. Med gjenstander som forteller en liten historie fra hverdagslivet her på gården.
Kanskje er det ikke så rart at jeg lokkes mot musikken og lyrikken rundt den nordnorske kysten og kystlivet, om de som en gang formet landskapet her nord og som selv ble formet av kysten.
Ord av Helge Stangnes, musikk av Ola Bremnes, Kari Bremnes, Moddi, Hekla Stålstrenga, Trygve Hoff....
På den gamle kjerkegården,
vendt mot ver og vinterstorma,
ligg historia begraven
om et folk som havet forma.
Her søng vinden sine salma
i en hardfør, arktisk flora
som slår rot og pine næring
av den magre skjellsandjorda.
Men der lyse tiriltunge
bak herakleum og karve,
som ei helsing te de unge
som en verhard kyst fekk arve.
Og i nord, mot nattsolbrainn,
mumle havet sine minna,
som en mollstemt orgelfuge
under bratte gråsteinstinda.
vendt mot ver og vinterstorma,
ligg historia begraven
om et folk som havet forma.
Her søng vinden sine salma
i en hardfør, arktisk flora
som slår rot og pine næring
av den magre skjellsandjorda.
Men der lyse tiriltunge
bak herakleum og karve,
som ei helsing te de unge
som en verhard kyst fekk arve.
Og i nord, mot nattsolbrainn,
mumle havet sine minna,
som en mollstemt orgelfuge
under bratte gråsteinstinda.
(Fra Kjerkegård ved havet. Tekst av Helge Stangnes. Fremført av Moddi)
Er det rart vi trives her?
Så fint innlegg! Utrolig fint sted dere har, det virker veldig mektig med havet så nære! Og naturen så tett på! Takk for kommentar hos meg, den fikk meg til å smile:)
SvarSlettFine, stemningsfulle bilder. Virkelig en flott plass dere har funnet dere :)
SvarSlettMvh
Cecilie
Absolutt ikke rart at dere trives der. Det er jo så idyllisk der ved havet. Du har tatt noen nydelige bilder, med ei egen stemning, av fiskebåten i frostrøyken og de tørre vinterstråene med snø på.
SvarSlettModdis sang "House by the sea" føler jeg meg hjemme i. Det er jo sånn det er hos oss også, vi bor jo bare et steinkast fra havet. Jeg har det som deg; føler også for den vakre poesien du skriver om her. "Kjerkegård ved havet" er et sterkt og godt dikt. Nydelig tonsatt også. Takk for et fint innlegg fra deg! :)
Jeg skjønner akkurat hva du mener! (",) Og mange rister bare på hodet av oss som velger å pusse på "det gamle rasket". De har dessverre ikke skjønt greia. (",)
SvarSlett