I snekkerverkstedet

Her om dagen hadde jeg plutselig mulighet til å ta meg en liten tur på "fotosafari" på gården. Dette hører med til sjeldenhetene når man har små barn som krever sitt tilsyn hver dag. Og når de sover er også dagslyset borte. Dermed ingen store muligheter for å slå seg løs med kameraet med andre ord.

Men denne lørdagen hadde jeg plutselig en barnefri stund og dermed tok jeg med kameraet og 

vandret litt rundt i fjøsen og endte til slutt opp i snekkerverkstedet.

I snekkerverkstedet får man en følelse av at tiden har stått stille. 

Disse vottene har nok tilhørt den forrige eieren med fornavn på K.

Vottene henger på en streng innerst i verkstedet.

Spiker fra Trondhjems Jernindustri står på benken. I verkstedet har det blitt laget litt av hvert, både småmøbler og sparker og sikkert litt av hvert av andre ting.

Fra vinduet i snekkerverkstedet ser vi ned til Halsebøstua og inngangspartiet.

Utsikten utover Vågsfjorden er upåklagelig :)

Dekket bord

Mange sier vi må være sprø som legger så mye arbeid ned i å pusse opp bygningene på gården.
Så klart krever det både tid og energi å pusse opp flere bygninger, men prosessen har vekket noe i oss. En ydmykhet for de som drev her før oss, de som la det første grunnlaget for en gård her på Halsebø, de som ordnet jord og marker og vedlikeholdt dem i gode og dårlige sesonger, som slet seg gjennom usikre avlinger, harde vintre, korte sommere, lange arbeidsdager. Kona som drev gården hjemme mens mannen og kanskje flere sønner var ute på havet i månedsvis. Uvissheten om de kom hjem igjen.
Sykdom og dårlig helse, manglende medisiner og dårlig tilgang på medisinsk hjelp. Død pga sykdommer vi i dag kan regne som bagateller eller som vi kan vaksinere oss mot.
Et liv preget av både motgang og gode tider, kanskje mest det første.

"melkekrakk"

Det harde livet til fiskerbonden, kona, som måtte ta vare på gården og kanskje flere barn mens mannen hennes og de eldste sønnene var på havet i harde vintermåneder. Uten å vite for sikkert om de klarte seg.

 Et liv der ødelagte ting måtte fikses, der det ikke var mulig å bare dra på butikken og kjøpe nytt.

Vi kommer bare til dekket bord.
Kanskje mangler det litt på bordet, men nå gjenstår det bare for oss å nyte maten.

Detektivarbeid del 6 (siste)

Siste kapittel skulle vise seg å ta lengre tid å finne ut av enn de forrige.
Det hadde til nå vært relativt lett å finne de andre ettersom det fantes spor etter alle fem på www.ancestry.com. Men det skulle vise seg å bli noe vanskeligere å finne spor etter Mette og letingen kom til å ta lengre tid enn vi hadde regnet med. Noen tilfeldigheter førte likevel til at det dukket opp noen spor til slutt
.
Det gjensto altså tre søsken i søket vårt etter barna til Lauritz og Anne.
For hvor ble det av Mette, Amalie og Nils? De foreløpige sporene førte oss ikke så langt unna Halsebø.



Nils Marelius:
Vi finner Nils Lauritzen Halsebø i "Folketellingen 1900 - skipslister fra inn og utland". Han står da oppført som donkymand og ugift. Donkymand er ifølge wikipedia en betegnelse som ble brukt på en erfaren mann i maskinrommet på dampskip. Betegnelsen ble gjerne brukt på en erfaren seiler som manglet formell utdannelse eller sertifikater.
Han gifter seg 20.04.1904 med telefonistinde Jenny Stoltenberg Vik (f.1883) fra Årnes like nord for Harstad sentrum. De får til sammen 6 barn hvorav to dør enten ved fødsel eller som spedbarn.
Ved folketellingen i 1910 står de registrert med navnet Halsebøe og bor da midt i sentrum av Harstad. Nils står oppført som maskinmester.
Deres sjette og siste barn blir født 2.juli 1911. Samme dag dør Nils av tuberkulose og Jenny står igjen som enke med fire små barn, ett av dem nyfødt....


Amalie Sofie:
Vi finner Amalie to ganger i kirkebøkene under Fødte og døpte hvor hun står oppført som mor til to barn. Begge er registrert som uekte barn og er oppført med forskjellige fedre.
I 1899 får hun en jente, Levie Antonette med korporal Aksel Ragnvald Grande. Levie vokser opp som pleiedatter hos en familie i Nordvika, ca.5 km unna. I 1903 får hun enda en jente, Olga Isabella med gift mand Henry Waldemar (Nordvik). Hvor hun vokser opp vet vi ikke.

Amalie giftet seg i 20.06.1907 med støper Haakan Johansen Ekman f.1856 i Sverige. Haakan jobber som metallstøper i Harstad i denne perioden.

I kirkebøkene for Trondenes finner vi at Amalie og Haakon får et barn sammen. Haakon Jerløv blir født 08.11.1909, men dør 11.03.1910 av bronkitt. Bare et par uker etter at lille Haakon blir født står Haakan Ekman oppgitt som far til et uekte barn som han har fått med en ugift jente fra Harstad.
I denne perioden bor Haakan og Amalie på Seljestad i Harstad og Haakan står oppført som metalstøper på mek.verksted.
Under folketellingen for 1910 finner vi Amalie under navnet Amalie Echmann registrert på en adresse i Fjordgata i Harstad sammen med Jørgen Aanesen fra Tysfjord. Amalie står oppført som gift og at Manden jøtler. Vi har googlet ordet jøtle, men ikke klart å finne ut hva det betyr. Hvis noen kan gi oss et godt svar på det så er vi veldig takknemlige!

Ifølge et slektsforum på nettet får Haakan og Amalie i 1911 en datter sammen med navn Nanny. Vi finner henne i kirkebøker fra Sør-Varanger og oppdager da at Amalie og Haakan har bodd i Kirkenes denne perioden. Kan Haakan ha jobbet ved A/S Sørvaranger gruver i en periode?
Amalie dør to år senere, 20.08.13 av lungeblødning efter tæring. Hun står da oppført som ugift husbestyrerinde Amalie Lauritsen. Hvorfor hun nå er ugift er usikkert. Kanskje er det en skrivefeil eller så har Amalie og Haakan blitt skilt. Etter Amalies død gifter Haakan seg på nytt med Julie Iversen fra Ånstad som jobber som tjenestepike hos Amalie og Haakan. De flytter til Bjørnevatn i Sør-Varanger og Nanny blir med dem.

Fjorgata i Harstad ca.1910 (lokalhistoriewiki.no)
Amalie bodde på en adresse i Fjordgata i 1910.

Mette Marie:
Vi hadde funnet alle de andre syv søsknene, men slet med å finne spor etter Mette. Vi fant likevel ut av hun gifter seg i 1896 med Konrad Alfred Schrøder Andreassen fra Gausvik. De bosetter seg på gården Berglund i Gausvik, en mil sør for Halsebø. Mette står ved folketellingen 1900 registrert med etternavn Nilsen og har dermed tatt morens pikenavn etter at det ble vanlig å endre etternavn til slektsnavn rundt århundreskiftet. På gården bor også søsteren Ina som står oppført som tjenestepike.
Det neste sporet etter Mette og Konrad er fødselen til deres første barn, Evald August 28.04.1902. Deretter finner vi ikke flere spor etter dem i digitalarkivet. I folketellingen fra 1910 står gården Berglund oppført på nye eiere. Hvor var det blitt av Konrad og Mette mellom 1902 og 1910?
Da slo tanken oss at kanskje også Mette hadde emigrert til USA. Vi søkte på ulike etternavn: Andersen, Andersson, Halsebo, Nilsen, Berglund. Men det var ved en tilfeldighet at Gausvik skulle lede oss inn på rett spor igjen. For i folketellingen for 1930 i USA finner vi Conrad og Metha Gausvik, begge født 1872 i Norge. Alt stemte, til og med navnet på sønnen Evald August.
Mette emigrerte i 1903 sammen med barna Leikny og Evald. Konrad var allerede dratt over til USA og tok imot Mette og barna da de kom etter. Det ser ut til at de bodde i Minot, North Dakota mesteparten av sitt liv i USA.



Vi hadde funnet alle åtte, etter utallige kvelder med søking på nettet samt litt utveksling av mailer med etterkommere på vestkysten av USA. Seks av åtte søsken hadde emigrert til USA i perioden 1900-1904 og flere av dem måtte ha beholdt kontakten etter at de kom til USA.

***

Det har vært utrolig spennende å grave seg dypt ned i over 100 år gamle passasjerlister, folketellinger fra USA og Norge, ane at man er på riktig spor for så å få svar at man har funnet rett person. Noen brikker faller sakte, men sikkert på plass, mens andre plutselig bare er der.

Disse personene som vi verken har møtt eller har noe kjennskap til har nesten blitt levende for oss. Vi har nærmest fulgt dem på reisen fra et trygt familieliv på Halsebø til en verden snudd på hodet da foreldrene døde og for flere av dem en reise til en ny verden på andre siden av Atlanterhavet. Livet for de åtte søsknene var nok som livet for folk flest på den tiden, preget av tap av barn og nær familie, hardt arbeid og en usikker fremtid.
Det var godt å se at de fleste i søskenflokken holdt kontakten, til tross for stor aldersforskjell og en splittet familie.

***

Er du på utkikk etter slektninger eller andre personer som har emigrert til USA så er www.ancestry.com en uvurderlig kilde. Der finner man så utrolig mye og er man effektiv klarer man å finne mye i løpet av en 14 dagers prøverunde uten å betale.
På www.digitalarkivet.no finner man også utrolig mye, men her som på ancestry.com gjelder det å søke med åpent sinn. Personene man søker etter kan ha vært registrert med ulike etternavn, navnesammensetninger eller skrivemåte. Det kan derfor være lurt å f.eks søke med fornavn og fødested, evt fødselsår.

Men vær obs.... kveldstimene går fort unna...

Detektivarbeid del 5

...en føljetong i flere deler...

Vi fortsatte søket vårt etter barna til Lauritz og Anne og begynte å lete etter Karen.
Siden det var vanlig å ta farens etternavn rundt århundreskiftet så var det ikke utenkelig at Karen hadde tatt etternavnet Andersen, evt Halsebo som Vilhelm og Olaf.

Vi søkte på Karen Andersen og Karen Halsebo og fikk med en gang opp en nekrolog over en dame som var datter av John og Karen (Halsebo) Strand. Med ett hadde vi et spor å gå etter.
I nekrologen står det at denne personen ble født i Sharon, North Dakota. Vi dro straks kjensel på stedsnavet ettersom det var destinasjonen til Olaf og Vilhelm da de emigrerte.
Vi søkte videre i folketellinger og passasjerlister og plutselig finner vi, på ankomstlisten til skipet Olaf og Vilhelm ankommer USA med, deres destinasjon i USA: Sister, Karin Strand, Sharon, North Dakota.

Karen har altså giftet seg med John (Johannes) Strand. Han kom fra Solund i Sogn og Fjordane og utvandret helt på tampen av 1800-tallet. Karen emigrerte trolig rundt 1901-02.
I folketellingen for 1910 bor Karen og John Strand i Westfield, Steele, North Dakota. I nabolaget bor også Olaf Halsebo. Han er registrert som arbeider hos Carl Johnson. Ved et tilfeldig googletreff finner vi kart over Westfield i 1911 som viser alle eiendommene og deres eiere. Nederst på kartet finner vi John Strand og rett ved siden av, Carl Johnson. Med andre ord har Olaf og Karen vært nærmeste naboer i en periode rundt 1910.



John og Karen (Halsebo) Strand
Bildet er hentet fra Sogn og Fjordane Fylkesarkiv

 Det var ekstra stas å finne et bilde av Karen og John. Ved hjelp av Google Maps Street View fikk vi også "vandret" litt i nabolaget deres i Westfield (som ligger i fylket Steele i North Dakota).
Westfield har i dag 70 innbyggere og ligger midt utpå prærielandet. Det var lite som minnet om at det en gang hadde vært et stort skandinavisk "farmermiljø" i området med gårder på rekke og rad langs prærieslettene. I dag drives det fortsatt jordbruk i området, men i en helt annen skala enn på første halvdel av 1900-tallet.

Karen døde i 1935, 58 år gammel. Det ser ut til at hun bodde på gården i Westfield frem til hun døde og er begravet ved Hoff Cemetery i Sharon i North Dakota. Karen og John fikk åtte barn sammen.


Vi hadde nå funnet fem av søsknene i USA. Det gjensto tre: Mette, Nils og Amalie...

Detektivarbeid del 4

....Jeg begynner å innse at tittelen på de tre siste innleggene er noe tørr, men denne føljetongen ble noe lengre enn planlagt. Jeg skulle planlagt dette litt bedre. Men men, det er jo faktisk skikkelig detektivarbeid da.

For å ta opp tråden fra forrige innlegg: Hadde også Ina emigrert til USA?

Joda, det var rett Ina vi hadde funnet. Hun hadde som noen av de andre søsknene også emigrert til USA helt i begynnelsen av 1900-tallet, helt nøyaktig i 1902, altså to år før Olaf og Vilhelm. Hun var da 16 år gammel. Hun giftet seg med nordmannen Otto Nelson trolig året etter hun kom til USA.
Vi har ikke så mye informasjon om Ina annet enn det som er nevnt, men i vår søk etter en annen av søknene dukket det plutselig opp noe interessant....

Jeg nevnte i forrige innlegg at vi ikke kunne finne spor etter Vilhelm etter ankomst til USA. Vi fant en William Halsebo født samme år, 1889, men han sto oppført med fødested i North Dakota. Dermed la vi fra oss den tanken. Men vent litt... Kunne Vilhelm ha endret navn til William? Og kunne det finnes en logisk forklaring på hvorfor fødested ikke var i Norge? Kunne det ha med å gjøre at han bare var 14 år og uten foresatte da han kom til USA?
Vi søkte på nytt og fant navnet hans flere steder på ancestry.com, bl.a på en søknad om gravstein for krigsveteraner. Søkers navn: Ina Nelson....
Brikkene falt på plass! Vilhelm måtte ha byttet navn til William. Etter en liten sjekk i Ministerialbok for Trondenes 1890-1898 kunne vi bekrefte at fødselsdatoen stemte, 30.11.1889. Og Ina Nelson, det måtte jo være søsteren hans, Ina. Men hvorfor han står oppført med fødested North Dakota har vi ikke klart å finne ut. Det kan tenkes at hans første bosted i USA var nettopp der. I følge passasjerlisten han står oppført i var hans destinasjon Sharon, North Dakota. Og hvem han skulle til? Vel, det får komme i et senere innlegg.

Vi klarer ikke å finne så mye info om Vilhelm/William, men vet at han hadde jobbet som kokk i militæret og også senere i Eureka i California (står oppført som kokk i telefonkatalogen).

Søknad om minnesmerke eller gravstein for krigsveteraner.

Søknad gjelder William Halsebo og er signer av Ina Nelson.

 

Vi hadde funnet fire av åtte søsken i USA, de fire yngste søsknene faktisk.

Men hva med de fire eldste: Mette, Amalie, Nils og Karen?

 

 

 



Detektivarbeid del 3

I vårt søk etter etterkommerne etter Lauritz og Anne startet vi med å søke etter Olaf og Vilhelm. Et lite dykk i digitalarkivet (www.digitalarkivet.no) kunne fortelle oss at Olaf og Vilhelm var registrert på en passasjerliste for et skip med utreise fra Trondheim med destinasjon New York. Begge var registrert med etternavn Laurits. Halsebo og dette gjorde at vi måtte tenke litt nytt angående søk på etternavn. Søskenflokken hadde opprinnelig hatt etternavnene Lauritsen eller Lauritsdatter, men nå oppdaget vi altså at noen hadde tatt navnet Halsebo etter gården Halsebø. Å endre etternavn var ganske vanlig rundt århundreskiftet ettersom ny navnelov trådde i kraft. I følge den nye loven skulle barn ta fars etternavn eller gårdsnavn. Dermed måtte vi begynne å lete på "Halsebo" og "Andersen/Anderson" i tillegg til Lauritsen/Lauritsdatter.


Olaf og Vilhelm var henholdsvis 16 og 14 år da de emigrerte. Turen gikk via Hull i England og til Glasgow hvor båten Colombia satte kursen mot New York 19.mars 1904.
Etter ankomst i USA 24.mars 1904 forsvinner alle spor etter Vilhelm, men Olaf finner vi i folketellingen i 1910. Han bor da i Westfield, Steele, North Dakota hos familien Johnson hvor han står oppført som arbeider. I folketellingen ti år senere i 1920 dukker han opp i A A Humphreys Millitary Camp, Fairfax, Virginia. Han står nå registrert som gift, men vi klarer ikke å finne noe mer informasjon angående dette.



Fra US, Adjutant General Military Records hvor det er skrevet om Olav Halsebo, "born Harstead, Norway".

 

I folketellingen i 1930 står han registrert på adressen til Arthur Selland. Arthur er Olafs nevø og bor i Shasta, California. Med andre ord må det være flere søsken av Olaf som har emigrert. Vi får plutselig enda et spor å gå etter. For hvem var foreldrene til Arthur Selland? Etter noen små søk får vi opp Henry og Helga A Stelland.
Olaf hadde en søster som het Helga. Etter noen søk til finner vi henne, Helga Andersen. Det må jo være Olafs søster. Vi googler og styrer og kveldstimene går. Og etter litt graving i diverse arkiver finner vi etterkommere etter Helga og Henry og videre etterkommerne etter Arthur Selland.
Vi har en mailadresse og sender mail med info og noen spørsmål. Kan det være rett Helga? Vi venter i spenning på svar.

Knapt et døgn senere kommer det svar. Joda, Helga og Henry var denne personens besteforeldre og Helga hadde en bror som het Olaf Halsebo. Det fantes også en tante Edith i USA som var Helgas søster, men der stopper vi opp. Edith? Helga hadde ingen søsken med det navnet.
Neste dag kommer en ny mail. Rettelse: Hun het ikke Edith, men Eina (han var litt usikker på stavingen).

Kunne det kanskje være Helgas søster Ina? Vi peilet oss plutselig inn på rett spor igjen...

* to be continued *

Kilder:
www.ancestry.com
www.digitalarkivet.no
www.geni.com
www.newspapers.com

Detektivarbeid del.2

Det er kanskje på sin plass å oppfriske litt rundt historien om Anne og Lauritz som var de første som bodde i Halsebøstua.

Anne var oppvokst på Halsebø, mens Lauritz kom fra Fauskevåg, noen kilometer unna.
De fikk til sammen 10 barn, men to av barna døde som spedbarn.
En eller annen gang i løpet av perioden 1873-1876 bygde de altså huset vårt, eller Halsebøstua som vi har valgt å kalle det. Huset lå den gang en annen plass enn i dag, mest sannsynlig i klyngetunet på Halsebø. Huset ble flyttet av neste eier rundt århundreskiftet til der det står i dag.

Vel, tilbake til Lauritz og Anne.
De fikk altså ti barn:

* Rakel Marie Lauritsdatter f.1870 d.1871
* Mette Amalie Lauritsdatter f.1872
* Nils Marelius Lauritsen f.1875
* Karen Margrethe Lauritsdatter f.1877
* Amalie Sofie Lauritsdatter f.1879
* Helga Marie Kristina Lauritsdatter f.1881
* Ina Marie Lauritsdatter f.1886
* Olaf Marian Peder Lauritsen f.1887
* Vilhelm Konrad Realf Lauritsen f.1889
* Ana Marie Lauritsdatter f.1891 d.1891

Den siste på lista, Ana Marie, ble født i begynnelsen av desember 1891. Bare noen dager senere dør moren Anne av lungebetennelse. Hun begraves 22.desember 1891 og samme dag dør lille Ana Marie, også hun av lungebetennelse. Lauritz står tilbake som enkemann med ansvar for 8 barn (de 3-4 eldste var nok kanskje for gamle til å regnes som barn, men de stod like mye igjen med sorgen over å ha mistet moren sin samt lille Ana Marie).
Det skal gå bare 19 dager fra Anne dør og til barna også opplever å miste faren Lauritz som dør av "mavebetendelse" 4.januar 1892.

Gården selges på auksjon og barna blir fordelt på minst tre forskjellige husholdninger i områdene Halsebø og Fauskevåg.
Men hva skjer med dem videre?

Jakten vår startet tilfeldigvis med Olaf og Vilhelm. Og sporet vi fant var en passasjerliste fra 1904. Destinasjon: New York....

Fortsettelse følger....

Detektivarbeid

Det er stilt fra Halsebøstua for tiden. Det skyldes en god blanding av ren latskap og at vi for tiden driver litt spennende detektivarbeid for å finne litt info om menneskene som bodde i Halsebøstua på slutten av 1800-tallet. Og mye spennende info dukker opp så bare følg med i fortsettelsen :)

Pga alt detektivarbeidet ble julepynten stående på vent noen dager, halvveis nedpakket mens vi gravde oss ned i folketellinger, passasjerlister og slektstrær som dukket opp via Google. Vi har blitt riktig så dyktige brukere av ancestry.com og lært oss noen triks om hvordan man finner frem blant millioner av navn (som igjen finnes i utallige versjoner viser det seg). Og freidig som man da må være for å finne informasjonen man er ute etter så har vi kommet i kontakt med et par etterkommere på andre siden av dammen. Mine 7-menninger faktisk. Ikke tjukkeste slekta, men pytt sann.

Jeg har skrevet tidligere om Lauritz og Anne som var de første som bodde i Halsebøstua i dette innlegget Gårdens historie for snart to år siden. Det er en trist historie om mor og far som dør med tre ukers mellomrom og etterlater seg åtte barn i alderen 2 til 21 år. Spørsmålet vi begynte å stille oss da var: Va skjedde med disse barna? Og med det som utgangspunkt begynte vi detektivarbeidet vårt. Etter hvert ballet det på seg og mer og mer info dukket opp. Vi ble oppslukt!

 

Fortsettelse følger.....

God Jul!

Her kommer et kanskje litt forsinket God Jul fra oss på Halsebø.

Det har vært en skikkelig bloggtørke nå før jul og mange har spurt meg om det ikke kommer et "juleblogginnlegg" snart. Og det har jeg jo selvfølgelig hatt planer om lenge, det var bare så vanskelig å finne motivasjonen til å finne fram noe juleaktig bak alt av rot og leker. Dessuten ble det bestilt nytt kamera før jul og jeg la derfor store planer om en liten fotosession når det ankom. Kameraet kom, jeg fikk tatt bildene og så dro vi på julefeiring hos svigers. Der fikk jeg ikke lastet over bilder til bloggen, trolig grunnet noe datagreier (gudene vet). Vel hjemme med egen PC oppdaget jeg at kameraet mitt er for nytt til versjonen av Photoshop Elements som jeg har på PCen, dermed får jeg ikke redigert bildene i raw-format inntil videre. Men noen vanlige JPG'er skulle vel duge de også så her kommer det noen bilder fra vår første jul i Halsebøstua.

 

Dette bildet er riktignok ikke fra Halsebøstua, men her speiler jeg og minstemor oss i ei julekule hos svigers :)

 

Lille prinsesse minstemor sjekker ut gavene under treet vårt. Disse lå bare til pynt inntil vi skulle dra på julefeiring.

Juletreet har vi plassert i finstua.

Julegardinene er de vi har hatt i det andre huset og ble hengt opp til tross for at jeg egentlig ønsket noe litt mindre rødt... Men det får bli på neste års julepyntbudsjett.

En liten titt inn på kjøkkenet.

På stolen henger et bittelite juleforkle som svigermor sydde da eldstedattera vår var kanskje et par år. Nå er det minstemor som kan gå rundt med dette i jula.

Åkleet kommer fra min farmor og farfar. Vi er litt usikre på om dette er brodert av farmor eller kjøpt ferdig. Men det passer nå fint inn uansett syns nå jeg. Det gir en fin julestemning på kjøkkenet.

Da vi overtok huset, fant vi en del gammel juletrepynt i en eske. Blant pynten lå det mange lysholdere til juletreet. Da jeg så over disse før jul var det dessverre bare noen få som var brukbare.

Her har jeg satt et lys på treet til ære for dere blogglesere, for makan til raskt brennende lys har jeg ikke sett før. De er jo brunnet opp før man vet ordet av det. Jeg følte nesten jeg måtte stå konstant vakt ved lyset, og det var ett lys... Jeg vil tro det er gode grunner til at disse ikke brukes mer..

Flaggene var for øvrig også en del av julepyntsortimentet :)

 

 

 Her er det jobbhelg på undertegnede før det blir 4 late feriedager deretter som skal nytes med kaffebesøk og familietid.

 

.Ha en fortsatt fin jul!

*Hilde*