Midtsommer

Da har vi allerede kommet til midtsommer og har feiret St.Hansaften i fjæra på Halsebø i dag.

Sola snur og vi går mot mørkere tider. Vel, jeg skal ikke være pessimist for her oppe i nord er jo sommeren såvidt i gang nå. Vi satser på lange og varme sommerdager de neste ukene (helst innenfor ferieukene våre selvfølgelig!) og helst litt midnattsol før den forsvinner. Lyst og fint er det iallfall natt og dag og det nytes til fulle!

Dette bildet har jeg tatt i hagen vår i dag. Det er en allium fra en løk vi plantet i fjor høst. Den har nå vokst seg til å bli ca.50 cm høy og har en nydelig lilla krone på toppen.

Resten av hagen bærer foreløpig lite preg av farge. Vi har sådd blomkarse og ringblomster i vår og disse har nå omsider fått komme ut i bed og potter.

Så får vi håpe sommeren slår til slik at de ikke forblir grønnplanter...

Ha en fortsatt fin uke!

*Hilde*

Her er han, mannen bak Halsebøstua

 Her har dere Laurits Mikal Andersen. Mannen som bygde huset vårt.

Ut fra bildet å dømme må han ha vært en staut kar (syns nå jeg).

(Fotokopi av bildet har vi fått av en etterkommerne etter Laurits)

Laurits ble født i Fauskevåg 11.desember 1841 og giftet seg med Anne Ovidie Nilsdatter f.1848 fra Halsebø. Som jeg har skrevet i tidligere innlegg fikk Laurits og Anne til sammen 10 barn hvorav 8 av dem vokste opp. Anne døde av lungebetennelse desember 1891 og Laurits døde bare tre uker senere av "mavebetendelse". Barna ble satt bort til 3-4 ulike hjem og gården ble solgt på auksjon.

Utsnitt fra boken Trondenes prosti 1870-1890 ; Byggingen av Sandtorg kirke 1891-1933

Laurits må ha vært en engasjert mann. Han var bl.a en av pådriverne for å få bygd en egen kirke i Sørvik og satt i komitéen for planlegging av kirken. Kirken ble ikke bygd før tidlig på 1930-tallet, altså 40 år etter at Laurits døde. Som det står nederst på bildet over: 

Dessverre fikk ikke komitéen nyte godt av hans arbeide særlig lenge. 

Både han og kona døde nesten samtidig på slutten av året.

Han var også politisk engasjert og satt i kommunestyret for Trondenes.

Vi vet ikke hvor lenge han var representant, men i Tromsø Amtstidende 09.07.1892 står han iallfall oppført som "udtrædende Representant", et halvt år etter at han døde.

Her skulle jeg gjerne ha skrevet litt om Anne også, men henne har vi ikke funnet noe informasjon om. Dette gjenspeiler kanskje litt tiden de levde i der mennene hadde en sterk posisjon i samfunnet mens kvinnene var mer anonyme.

***

Ha en fin uke videre!

*Hilde*

På denne dag for 123 år siden..

I dag, 8.juni, er det nøyaktig 123 år siden det var auksjon i dødsboet etter Laurits og Anne her på gården på Halsebø. Denne dagen ble alt innbo og løsøre solgt til personene som hadde møtt opp. Auksjonen var annonsert lokalt, bl.a på handelsstedet på Gressholman, i Harstadsjøen (den gang sentrum av Harstad by) og på kirkebakkene på Trondenes, Skånland og Bjarkøy.

I protokollen etter auksjonen står det i innledningen:

År 1892 den 8de Juni afholdes efter Forlangende fra Senjens Skifteret 

Auction paa Halsebö i Boet efter 

Gaardmand Laurits Andersen (.....) over Boets Lösöre.

I protokollen finner vi en liste over alt som ble solgt, hva det ble solgt for og hvem som kjøpte det.

Listen gir oss en fin pekepinn på hvordan det sto til økonomisk for Laurits og familien hans. De hadde bl.a én hest, 3 kyr, 10 sauer, tre høner og en hane, en rokk, kaffekvern, flere kister, 10 torskegarn, ljå, høvler, et klaffebord, fire stoler, en klokke og mye mer. Med andre ord helt ok for en familie som levde av gårdsdrift og fiske og der far i tillegg var tømmermann. 

Utfra lista virker det som familien hadde det de trengte og kanskje kan man konkludere med at de rent økonomisk lå bra an. De bodde også i et hus som på den tiden heller ikke var av de minste.

Åtte dager etter auksjonen på Halsebø ble selve gården solgt på auksjon på Trondenes lensmannkontor 16.06.1892. Kjøper var Torberg Hansen fra Rogla. Han eide gården frem til han solgte den i 1917.

Auksjonen ble annonsert i Tromsø Amtstidende 19.mai 1892.

Utsnitt av bilde hentet fra www.nb.no

Her er en liste over barna, alderen deres og hvor mye de arvet fra boet etter foreldrene.

Siden sju av de åtte barna var mindreårige da foreldrene døde, ble det foretatt et offentlig skifte over boet etter Laurits og Anne. Etter at boet var gjort opp og alle kreditorene hadde fått sin part var det bare de åtte arvingene som sto igjen. De fikk den resterende summen, 1662 kr på deling, 207,76 kr hver. I dag ville det utgjort ca.13.500 kr til hver av dem. For de fem som emigrerte til USA så var kanskje dette et godt bidrag til billetten over Atlanteren.

I løpet av 8 dager ble altså gård og innbo solgt og de hverdagslige gjenstandene fra livet på gården ble spredt for alle vinder. Disse dagene i juni 1892 måtte ha vært tunge for barna til Laurits og Anne som fortsatt sørget over tapet av foreldrene som døde ca. et halvt år tidligere.

***

Stikk gjerne innom i morgen så får dere "møte" Laurits.

Røde sko

Jeg jobber med et lite fotoprosjekt for tiden....

Skal ikke si så mye om det, men kan nevne at det innebærer litt fotografering i gamle og slitte omgivelser, helt i min ånd kan man vel si :)

Ha en fortsatt fin uke!

*Hilde*

Dufter fra vinduskarmen

 Jeg har lovt meg selv å ikke servere bare utsiktsbilder fra Halsebøstua så her kommer et lite friskt pust...vi oppholder fortsatt i vinduskarmen, men dog.. 

Her om dagen var vi og kjøpte litt potteplanter og jord for å ha ute. Jeg kunne ikke dy meg og måtte bare ha med meg hjem noen urteplanter. Fortsatt litt usikker på om disse vil trives best inne eller ute, men foreløpig får de stå inne i vinduskarmen på kjøkkenet. Iallfall så lenge et snev av pinserie herjer ute.

Vi har også kjøpt diverse frø og har store planer om å så. Det spås jo nydelig sommer i Nord-Norge så her må man bare benytte seg av sommervarmen når den kommer!

Urtene har jeg plassert i en dobbel blomsterpotte som jeg opprinnelig kjøpte til et par lavendelplanter jeg hadde på badet i fjor sommer.

Utenfor vinduet er uteplassen vår i solveggen. Der er det godt å sitte når nordavinden står inn mot land på Halsebø enkelte dager.

Hadde jeg bare kunnet servert dere lukta sammen med bildet... Det lukter nydelig av timian og mynte i vinduskarmen. I det andre vinduet har jeg plassert en rosmarin-plante som jeg håper å få brukt til diverse bakverk (nevnte jeg at rosmarin er nydelig i focaccia?)

Siste rest av 17.mai-buketten har jeg plassert i det lille desilitermålet etter bestemoren min.

Slik kan vi nyte siste rest av 17.maifargene litt lenger mens mai sakte beveger seg mot juni.

Ha en fin pinsehelg!

*Hilde*

Med litt skrekkblandet fryd...og stolthet!

Det var med en lett skrekkblandet fryd jeg hentet siste utgave av Lev Landlig i postkassen i dag. For inni bladet, fra side 12-19 er det nemlig en reportasje om Halsebøstua! 

Vi hadde nemlig besøk av Monica fra Lev Landlig i juli i fjor. Hun tilbrakte flere timer her og tok mange bilder. Vi var utrolig heldig med været, spesielt med tanke på at det var havskodde dagen før og overskyet og grått dagen etter. Vi kunne ikke vært heldigere med været og lyset den dagen hun kom! 

Dagene før hun kom er et kapittel for seg selv. Med mye hjelp fra familie og kjente sto vi på til langt på kveld (faktisk til langt på natt siste natta...) for å bli ferdig til Monica skulle komme. Det er så godt å se at det var verdt alt strevet. Vi er så utrolig takknemlige for all hjelpen vi har fått!

Jeg må innrømme, det var litt uvant å se bilder av seg selv i et blad, men Signe Kristine synes bare det er stor stas! Hun viste Monica rundt i huset og var en aldri så liten linselus den dagen.

Bladet kommer for salg i kiosker og dagligvarebutikker fra 26.mai så hvis dere vil lese reportasjen fra Halsebøstua så er det bare løp og kjøp!

Det er også en liten reportasje fra lysthuset til Hulda som bor i Ingeborgstua i Oldra, bare noen kilometer herfra så distriktet her er godt representert :)

*Hilde*

Lange, lyse kvelder på Halsebø

Om 3 dager er det offisielt midnattsol i Harstad. Dette gjelder forsåvidt for Halsebø også, men vi får nok ikke se sola lyse rundt midnatt før uti juni en gang. Men selv om vi ikke ser selve sola så får vi nyte en nydelig kveldshimmel de dagene vi (det vil si jeg..) ikke kommer oss (meg...) i seng til normal tid. For det er ikke så lett å komme seg til sengs når det lyser rosa, gult og oransje på himmelen og lyset speiler seg i blikkstille hav i Sørvikvågen. Hadde det bare vært varmere så kunne vi ha sittet ute på trappa og koset oss i kveldssola. Vi får satse på varme sommerkvelder denne sommeren.

Jeg prøver for det aller meste å bare bruke bilder fra speilrefleksen her på bloggen, men så er det jo mobilkameraet som bestandig er tilgjengelig og desidert mest brukt i det daglige. Dette bildet er tatt fra trappa kl.0.30 natt til 17.mai (jepp, fortsatt oppe og ikke helt ferdig med 17.mai-forberedelsene..)

Våren er for alvor kommet til Halsebø. Sauene er sluppet ut på innmarka et stykke bortenfor gården vår og disse små frøknene (to av dem mine) måtte ta en pause på sykkelturen for å snakke litt med både mødre og barn innenfor gjerdet. Hvorvidt de forsto hverandre kan vel diskuteres, men det kunne virke som om det foregikk en dyp samtale over gjerdet.

En ting er iallfall sikkert: Når sauene er sluppet ut så er våren her! :)

Ha en fortsatt fin uke!

*Hilde*

Kem va dem, dem som søv her under gresset?

Forrige helg tok jeg bilder av en konfirmant og i den anledning var jeg ute på en aldri så liten befaring dagen før for å finne en passelig setting for bildetakingen. Jeg endte opp med å vandre litt rundt på kirkegården ved siden av Sandtorg kirke i Sørvik (ikke settingen som ble valgt til fotograferingen må sies...). 

Diktet Kjerkegård ved havet av den nordnorske dikteren Helge Stangnes dukket opp i tankene mine der jeg gikk og leste på gravsteiner og kors.

Det summerte fint opp tankene mine akkurat da.

Kjerkegård ved havet

Sola flyt som gull i disen
der vi styre inn mot land
og finn ly førr nattebrisen
ved ei lun og sørvendt strand.
Her gror skjørbuksurt i sanda
lenger opp enn floa når,
og fra støa finn eg stien
mot en gammel kjerkegård.

På ei stille midnattsvandring
i ei nordnorsk natt i juni
ser eg kors med navn og årstall

mellom reir med egg og dun i.
Her går livet mot førrnying
mellom gamle, glømte grave
i en kort og hektisk sommar
på en kjerkegård ved havet.

Hit kom dem som stormen sparte,
her ligg dem som gjekk og venta,
dem som fall førr tæringssotten,
dem som spanskesjuka henta.
På de gamle, morkne merkan
kan eg endå namnan lese,
og eg spør meg sjøl: Kem va dem,
de som søv her under greset?

Kem va du, Elfrida Angel,
som så kort ei liv fekk låne?
Fekk du dansa før du døe,
17 år og knapt en måne?
Eller du, Andreas Hansa,
e du av et folk eg kjenne?
- Og med handa mot et gravkors
høre eg en båt som lende:

Mannemål i sommarkvelden,
lyd av tunge åttringsåre,
folk som dreg en kjøl mot sanden,
løfte opp ei svartbredd båre.
Og i sus av nattebrisen
kan eg ane enkegråten
der et likfølge passere
etter stien ifrå båten.

E det ekko av en salme?
bibelord til trøst i nøa,
vigsla mold mot kistelokket,
steg som fjerne seg mot støa?
Synet kverv og tankan klarne
der eg våkne opp av transen,
mens en flokk med svarte skarva
segle inn i nattsolglansen.

På den gamle kjerkegården,
vendt mot ver og vinterstorma,
ligg historia begraven
om et folk som havet forma.
Her søng vinden sine salme
i en hardfør, arktisk flora
som slår rot og pine næring
av den magre skjellsandjorda.

Men der lys tiriltunge
bak herakleum og karve,
som ei helsing tel de unge
som en vedhard kyst fekk arve.
Og i nord, mot nattsolbrainnen,
mumle havet sine minna,
som en mollstemt orgelfuge
under bratte gråsteinstinda.

Helge Stangnes

Fin kveld

Legger ved et bilde i dag som egentlig burde vært med i forrige innlegg.

I kveld stakk kveldssola fram i 21-tida og lyste opp den gamle brygga som speilte seg i det stille vannet. Brygga står så majestetisk helt ytterst på odden og skaper dybde i forhold til de store fjellene som ruver i bakgrunnen.

 

 

Om noen uker har vi midnattsol her på Halsebø. Eller, det vil si, akkurat her på gården må vi vente til uti juni før vi kan nyte solstrålene rundt midnatt. Men kveldene og nettene er lyse og fine her nord nå. Trærne har ikke fått grønnfarge ennå og snøen ligger fortsatt langt ned i fjellene, men sånn skal mai være her nord. Litt hagl eller sludd på 17.mai burde heller ikke overraske. Vi vet jo hvor vi bor.

Men disse kontrastene mellom årstidene (gjerne 2-3 årstider på en dag faktisk...) gjør landskapet så levende og innholdsrikt.

 

Jeg ville ikke byttet det for noe.

 

*Hilde*