Gamle toner i Halsebøstua

 Det er kanskje på tide å legge ut bilder av annet enn nordlys og hage så her kommer noen bilder av et aldri så lite loppefunn fra i sommer. En torsdag i juli tok vi oss en liten familieutflukt i retning Sortland. På turen dit hadde vi planlagt en liten stopp innom et låvesalg på Flesnes. I utgangspunktet var det ingenting vi absolutt måtte ha, men det skadet jo ikke å ta en titt.

Vi endte opp med én ting hver. Rune kjøpte seg en trillebår i tre og jeg slo på stortromma og kjøpte meg trøorgel. Hvorfor ikke, liksom?.. :)

Jeg har vokst opp med keyboard, blokkfløyte og gitar i hus og har faktisk gått på orgelkurs. Vel, det var et innføringskurs i akkorder og alt som er basic når man skal spille på det meste med tangenter, men nok til at jeg kan bidra med litt lyd på mitt nyinnkjøpte harmonium. Ja, for det er jo det det heter, ikke sant? Og det høres jo så mye flottere ut enn orgel :)

Da orgelet, eller unnskyld harmoniet, hadde kommet i hus, kastet vi oss rundt og åpnet det for å se om vi kunne finne ut hvor det var laget (kanskje skjulte det andre skatter også..) Men det var ingen hint eller skatter å finne, bare spindelvev og 100 år gammelt støv.

Det finnes fem koppel på orgelet, men ingen av dem har samme front. Det får oss til tenke at kanskje orgelet er satt sammen av restmateriale eller har blitt reparert opp gjennom årene og dermed har fått fronter, alt etter hva som var å oppdrive.

 Vel, ikke alt sitter helt på plass. Det gjelder både for koppel og tangenter. 

Men litt lim kan fikse det. Det er verre med den sure G'en som høres ut som en syk katt...

Vi satser på å få en ekspertvurdering etterhvert. Kanskje vi finner ut hvem som har laget det da :)

*Hilde*

Fargespill og milde kvelder

 Det er ikke meningen å gjøre bloggen om til en fotoblogg, men jeg kan ikke la være å legge ut noen nordlysbilder igjen. Vi har nemlig hatt flere kvelder med fin temperatur og nordlys og da går det ikke an å sitte inne. Jeg får heller ta igjen tapt søvn en annen gang for dette fargespillet på himmelen var jeg bare nødt til å få med meg.

Over husene på Halsebø ble det plutselig en flott blanding av grønt og litt blålilla (indigo kan vel kanskje være mest riktig?)

 

 Akkurat i det jeg tenkte det var på tide å gå inn, var det nesten rene åpenbaringen på himmelen. Plutselig blafret nordlyset over fjøsen og jeg fikk det hektisk med å få satt kameraet stødig på plass og få stilt det riktig inn.

Nordlys over Halsebøstua.

På ett tidspunkt dekket nordlyset så store deler av himmelen at det var vanskelig å prioritere. Og med lang lukketid ble det nesten smertefullt å se på nordlyset blafre i vest mens kameraet mitt jobbet i 5-8 sekunder med å fange fargene i øst.

 

Jeg satser på flere slike kvelder i høst/vinter. Det blir neppe like behagelig temperatur, men opplevelsen er helt fantastisk uansett. Men neste gang blir det nok å flytte seg til en annen plass med mindre gatelys...

 

Ps... hvis noen ønsker å følge bildene mine på instagram, så finner dere meg under navnet @angellfoto :)

 

**Hilde**

Nordlys i august!

 

Det hører med til sjeldenheten at vi får oppleve nordlys og solnedgang på en og samme gang.

De siste dagene i august bydde på klar kveldshimmel, en oransje solrand, nordlys og en søvnløs fotograf. Det var ikke så lett å komme seg i seng når nordlyset danset over himmelen akkompagnert av solnedgangen i nord. Det nådde et punkt der nordlyset danset rett over hodet på meg og jeg bare måtte legge meg på rygg i gresset og beundre det som skjedde på himmelen. Å jakte på nordlyset kan være en tålmodighetsprøve, men plutselig får man belønning for all ventingen og kan ligge og beundre de blafrende fargene på himmelen. Det som gjorde det så uvanlig var den høye temperaturen siden det er mest vanlig å se nordlyset på vinteren i bitende kulde.

 

 En uvant kombinasjon av solnedgang og nordlys på en og samme gang. Halsebøstua vises til venstre i bildet. Der lå alle og sov...utenom meg...

 

 

 Nordlyset danser over fjøsen vår

Plutselig dukket det opp nordlys over gammeltraktoren også.

 

 



Arctic Race of Norway 2015

Det begynner å bli noen uker siden vi hadde syklistene fra Arctic Race of Norway susende forbi på Halsebømyra, slik vi også hadde for to år siden. Arctic Race har utviklet seg til litt av en folkefest og det er helt tydelig at dette er noe folk flest vil ha med seg :)

 

 

 Det som var veldig spesielt i år var at vi ble spurt om vi kunne låne bort marka vår til HeliTeam som skulle frakte VIP-gjester med helikopter fra Halsebømyra og videre i løypa. Det syntes vi hørtes kjempeflott ut så vi lånte med glede bort øvermarka vår.

 

 VIP-gjestene ble fraktet til Halsebø med taxi eller kom med egen leiebil og

ble fraktet videre i helikopter.

 

 

Jeg må innrømme at på et tidspunkt tenkte vi at jaja, VIP og VIP fru blom. Men da Arne Hjeltnes plutselig dukket opp så skjønte vi det kanskje faktisk var ordentlige VIP-gjester det var snakk om :)

I ettertid viste det seg også at Tour de France-president Jean-Etienne Amaury  hadde stått og heiet frem rytterne sammen med oss på Halsebømyra. Så joda, VIP var det visst ja. Og vi har litt igjen å lære om sykkelverdenen...

 

Mens vi ventet på at rytterne skulle komme på retur, fikk flaggene hvile mot gammelsykkelen som for anledningen hadde fått en gammel gummidynamitt-kasse og geitrams på bæreren.

 

Et sikkert tegn på at rytterne begynner å nærme seg - her kommer Dag Otto! :)

 

I enden av Halsebømyra hadde rytterne opparbeidet seg nok fart til å lage et skikkelig dragsug

i det de passerte oss. Ventingen var lang og plutselig hadde rytterne passert. Men hele sirkuset rundt var virkelig verdt å få med seg. Interessen min for sykkelsporten har nok ikke økt noe særlig etter Arctic Race, men stoltheten over hva landsdelen klarer å få til gjennom fire dager med sykkelritt har definitivt blitt noen hakk større.

 

*Hilde*

Høste fra egen hage

I vår hadde jeg store planer om både urtehage og grønnsakshage her på gården. Vel, jeg endte opp med én av to. Planene om å så gulrot og diverse løker ble avglemt og det var plutselig for sent å så.

Men urtehagen lot seg lage med ferdige urteplanter, kjøpt spontant på Plantasjen da det var 3 til prisen av 2... Jeg vet ikke om jeg egentlig kan kalle det for en urtehage, men det står iallfall fire krydderplanter og ringblomster i samme bedd så vi kaller det likså godt en urtehage. Eller blomsterbed... I mengde ruver nok blomstene høyere enn urtene i skrivende stund :)

På hjørnet av huset har vi et blomsterbed som i sommer endte opp som en aldri så liten urtehage. Ringblomstene holder på å ta over mesteparten av urtehagen/blomsterbedet akkurat nå, men til gjengjeld tilfører de jo masse farge til hagen.

Det varme været de siste ukene har gitt fart til gresset på utsiden av bedet også så her må vi nok fram med kantklipperen.

Timian er en nydelig krydderurt. Den fyller ikke akkurat urtehagen, men til gjengjeld trenger man ikke så mye av den for å sette smak på en matrett. Timian kan sikkert brukes til så mangt, men foreløpig har jeg bare fått prøvd den til bakt potet.

Jeg vet ikke hvorvidt ringblomster kan kalles en urt, men kronbladene kan fint brukes til å pynte en god gulrotkake f.eks. Dessuten er ringblomstene mine en sentral del av urtehagen (evt blomsterbedet...) ettersom de ser ut til å ta over hele bedet. Signe fikk spre frø nærmest litt vilt og uhemmet utover i blomsterbedet noe som ga uante mengder ringblomster i minst halve bedet.

Bak ringblomsten gjemmer det seg en rosmarinplante. Jeg skulle gjerne tatt bilde av den, men den er for tiden lite synlig..

Mynten ser ut til å stortrives i den lille urtehagen. Jeg har ikke prøvd den i en matrett ennå, men nyter gjerne lukten av den når jeg luker eller vanner.

Bak mynten står en nå avblomstret gressløkrot. Den så litt stusslig ut og fikk dermed ikke være med på bildet. Men av alle plantene mine er nok gressløken den planten jeg har høstet mest av.

Sist, men ikke minst så holder ripsbæra på å bli moden. De senere årene har det vært fullt av rips på ripsbuskene våre. Elgen gjør en god jobb om vinteren og trimmer buskene så fint. Om sommeren er vi ganske skånet for småfugl som spiser bær, dermed får bærene stå i fred uten at vi må ha nett over.

*Hilde*

På slike kvelder...

Enkelte kvelder er det helt umulig å komme seg i seng. Utenfor vinduet åpenbarer det seg et lysspill uten sidestykke. Det går i sakte kino, men likevel endrer det seg ganske fort. 

Her er det ingen tid å miste! Det er bare å komme seg ut med kameraet og nyte den nydelige solnedgangen (for nå er midnattsola borte for i år).

Lyset forandrer seg sakte, men sikkert og går fra å være nydelig vakkert til å bli enda vakrere.

Det er en helt spesiell stemning ute på sånne kvelder.

Jeg skal gjøre et tappert forsøk på å komme meg i seng, men tro meg det er ikke enkelt på slike kvelder...

*Hilde*

Kortreist tur

Noe av det beste med på bo på Halsebø, eller på bygda generelt er at det er så kort vei til naturen. Enten du vil på en kort tur eller en litt lengre tur. Eller rett og slett bare vil sløve ved husveggen. For selv her på tunet føler jeg vi er nært på naturen. Heldige oss!

 

 

I dag tok jeg jentene med på en kortreist tur, kanskje ikke mer enn 1,5 km lang. Men akkurat passe lang akkurat i dag. Noen ganger er ikke lengden på turen så viktig. Bare det å se etter fine blomster eller studere fine steiner på veien kan være nok spenning på akkurat den turen.

 

Og for disse korte beina på bildet var turen i dag akkurat passe lang :)

Den gamle hagen

 

Etter mye graving, plensåing og enda mer graving så er det ikke så mye igjen av den opprinnelige hagen rundt Halsebøstua. Men langs med muren finner vi likevel planter som opprinnelig har tilhørt hagen rundt huset. Ridderspore, ripsbærbusker og rabarbra hører hjemme i gamle nordnorske hager. Det samme gjør denne blomsten som jeg tok bilde av i lav kveldssol i går kveld.

 

 Helt inntil muren på nordveggen står en beskjeden bunt med akeleie. Den er ikke bortskjemt på sollys, men får til gjengjeld nyte den nydelige kveldssola på sommeren.

 

 

Den kalde sommeren har ikke bidratt stort til blomstring her på gården så denne akeleien må nok stå noen dager til før den blomstrer for fullt.

En annen plante som hadde tilholdssted ved murveggen var en martagonlilje. Den stod ca.50 cm fra østveggen, men fikk et ublidt møte med en traktor i fjor sommer og kom aldri opp igjen. En vakker dag skal jeg få kjøpt en ny og få satt ned en plass i hagen.

Dette bildet av (den tidligere...) martagonliljen vår er hentet fra et tidligere innlegg på bloggen.

Martagonliljene blir ganske høye og har fantastiske flotte blomster.

*Hilde*

Ser du det?

Ser du hva som speiler seg i såpebobla?

Vi har vært ute i dag og blåst såpebobler og jeg har prøvd litt forskjellige fokuseringsteknikker med kameraet mitt. Ett av bildene som dukket opp var dette bildet. Dette er riktignok beskjært og er en liten del av et større bilde så denne såpebobla er forstørret ganske kraftig.

Ser du hva som speiler seg i bobla?

Til venstre står Halsebøstua og til høyre står bua som Rune drev og jobbet med i dag.

Men så oppdaget jeg det morsomme. Dette bildet befinner seg også på nedre halvdel av bobla, bare dreid 180 grader. 

Fascinerende, ikke sant? :)